Han forstår ikke poenget med blogging

Jeg ser for meg at jeg møter en mann på byen, en fin og flott fyr, vi kommer i prat og alt er bra, jeg tar han med hjem eller vi møtes neste dag, drikker kakao og te, kanskje vi spiser lasagne eller meksikansk mat og alt er komfortabelt og hyggelig.

Vi prater om hverdagen og jobb, om film, musikk, konserter vi har sett eller kanskje skal se. Han forteller om familien, om ekser om venner og det samme gjør jeg, det er lunt og varmt rundt oss, jeg kjenner rødvinen gjøre innsiden myk og det er usikkert om det er alkoholen som gjør alt svevende eller om det er han.

Så sier han plutselig:

− Jeg kan ikke fatte og begripe hva som er greia med blogging, tenk hva folk kan få seg til å fortelle om seg selv offentlig. Om sexlivet og om partneren, om jobben og livet sitt. Kan du forstå hva som egentlig står i hode på dem?

Hva da? Late som ingenting og håpe at han aldri finner min lille plass, og det er det jo god sjanse for i og med at han i utgangspunktet ikke er interessert. Men nei, det er ikke meg, jeg får heller formidle at jeg holder til på hellyeah.no.

Men kan jeg svare på hva som står i hodene på de som blogger om ting andre oppfatter som private?
Kanskje, må jeg si da, men kan ikke svare for andre enn meg, jeg må også tilstå at i det jeg opprettet hellyeah.no hadde jeg allerede mista tråden og har ingen klar målsetting.

Det er ikke så høytidelig. Jeg synes det er greit å pludre, ”krangle”, diskutere, høre på andres meninger og jeg er fullstendig bevisst den offentlige/halvoffentlige settingen jeg befinner meg i, jeg er også bevisst farene ved det selv om de i de fleste tilfeller er overdrevet.

Jeg synes også det er fint og få svar fra som mange som forteller om hvorfor de vil ha barn eller har fått barn, jeg kunne ikke fått så mange svar fra de jeg kjenner. Der ute er det ukjente mennesker som vet ting jeg ikke vet og jeg kan diskutere personlige saker med mennesker jeg ikke kjenner og det er verdt mye, da vi lever så forskjellig og har gjort ulike erfaringer. Slik er det ikke alltid med venner.

Men å forklare fenomenet til en som ikke i utgangspunktet er interessert i en slik nettkultur, vet jeg ikke om jeg en gang har lyst til. Det hender jeg også steiler og tenker om tilfeldige blogger jeg leser; pass på, vent litt, tenk deg om…
Og noen ganger kan det være gøy å bli utfordret på den måten.

Så følger spørsmålet;

− Kommer du til å blogge om meg nå?

Og akkurat det har jeg hørt mange ganger, men kan si at jeg er hyggeligere og snillere enn det ser ut som.

Kanskje, kanskje ikke. Følg med, stay tuned på hellyeah!

test Filed under Fiksjon, HellYeah!, Internettliv | Tags: blogging, date, internettkultur | Comments (4)