Hvorfor vil folk ha barn?
Nå er jeg i den alderen der mennesker rundt meg snur om. Det er ikke sånn at det er uventet og folk har lov til å forandre meningen på veien. En trenger ikke leve etter de ideene en hadde som nittenåring resten av livet.
Men jeg lurer likevel, hva er det som gjør at folk så brått endrer sine meninger så radikalt? Her har vi snakket opp og ned i lange samtaler om hvorfor ikke sette barn til verden og det virker som folk virkelig har gjort opp tanker og reflektert rundt dette, og plutselig (tilsynelatende) brått er det en som skifter mening. Hva har skjedd? Er vedkommende i stand til å liste opp rasjonelle klare grunner for å ønske et barn på samme måte som en begrunnet sitt ønske om å ikke sette et nytt menneske til verden? Og er det frekt av meg å spørre?
Min intensjon er overhode ikke å grave i andres liv eller legge meg oppi deres avgjørelser, jeg vil enkelt og greit vite og forstå hva som er faresignalene, for hvis folk kan snu så plutselig, kan det samme skje meg?
Med mindre det var tull hele tiden da og at en muligens ønsket barn en gang likevel, fremtiden kan virke så fjern for mange, nesten ikke-eksisterende.
Jeg har i mange sammenhenger hvor jeg har uttrykt at jeg ikke ønsker barn ”måttet” begrunne dette, saklig og nøye og jeg har gjort det som om jeg skylder verden er forklaring, denne gangen skal jeg ikke gjøre det.
Det jeg derimot ønsker er at noen på en saklig rasjonell og skikkelig måte kan begrunne hvorfor de velger å få barn eller vil ha barn.
Forresten er jeg også nysgjerrig på de irrasjonelle grunnene i tillegg fordi jeg har innsett at alle kan snu og undrer om det finnes noen klare tegn, er jeg i faresonen? Kommer jeg til å ønske å presse et lite krek ut av meg snart? Hvordan kan jeg best mulig beskytte meg mot dette uten å sterilisere meg?
Men akk, jeg forventer ikke egentlig at kommentarfeltet vil flyte over denne gangen.
Dette er en intern liten blogg, en egotrip, mitt hjørne på webben. Jeg kan kontaktes på androida (a) gmail dott com
January 3rd, 2009 at 12:15 pm
Det er ingen rasjonelle grunner til å få barn, man får det fordi man har lyst. Og sånn sett er det kanskje ikke noe å være redd for, for hvis du plutselig og mot formodning skulle få lyst, ja så har du jo nettopp lyst på?
Du skylder selvsagt ingen en forklaring på hvorfor du ikke vil ha barn, det holder i massevis at du ikke har lyst.
January 3rd, 2009 at 12:32 pm
Det spørs kanskje litt på hvilke grunner man ikke ønsket barnet i utgangspunktet.
Det å sette et nytt menneske til verden er mer enn et innfall, jeg tror jeg må mer enn å “ha lyst”, det skal være plass for det i tillegg og da ikke bare praktisk.
January 3rd, 2009 at 12:37 pm
Det er vel urinstinktet vårt da kanskje? Tror iallefall ikke at det å få barn kan forklares i rasjonelle grunner.
(jeg var forresten en av de som satt og sa at jeg ikke ville ha barn da jeg var i tyveårene… så jeg synes tema er morsomt…)
January 3rd, 2009 at 12:44 pm
Ett urinstinkt er vel så rasjonelt som overhode mulig. Man kødder ikke med urinstinkter. Jeg tror selvsagt att grunnen er att kvinner har dette genet i seg, som plutselig slår til og forlanger barn. Det ligger i deg og Hell. Innerst inne ligger det en latent barneføderske som bare venter på å få sprenge seg ut. Hvis ikke, hadde du sterilisert deg for lenge siden, sant?
Allt dette drøset om karriere og jobb betyr ingenting når dette behovet for kjøkkentråkking og barnegråt melder seg.
January 3rd, 2009 at 12:48 pm
Men hvis du har veldig lyst på barn så legger man nok ikke så stor vekt på det andre? Det virker som du ikke mener “lyst” er god nok grunn. Og det fins ingen god grunn, man står tilbake med lyst eller ikke, mener jeg.
Hvis man ikke har lyst på barn i utgangspunktet er det lett å se de fornuftige grunnene til å ikke få barn.
Nå vil jeg ikke at du skal lese dette som argumenter for å få barn, jeg forsøker å svare på det jeg tror du spør om. Jeg syns det er for selvsagt i samfunnet at man skal ha barn, det bør være mer vanlig å spørre seg hva man f.eks ønsker å prioritere tiden sin til.
Jeg ønsket meg alltid barn og har hatt stor glede av å være mor (selv om det ikke akkurat var en ideell situasjon da det kom). Men jeg har alltid vært klar over at det var “lyst” jeg hadde.
January 3rd, 2009 at 12:55 pm
Sterilisering hjelper i utgangspunktet mot evnen og ikke mot ønsket. Men mange er veldig flinke til å rettferdiggjøre egne valg overfor seg selv, og vil sikkert krampeinsistere på at en slik drastisk avgjørelse ikke var noen tabbe ;-)
January 3rd, 2009 at 1:03 pm
Vi har vel ulik grad av instinkter på plass og ikke følger vi dem hele tiden heller.
January 3rd, 2009 at 1:25 pm
Først må jeg bare si: Hahahaha Beefart. Hvordan står det til med din indre huleboer, og alle små beefartene langs kysten og i de norske hjem?
Anette: Når du sier urinstinkt tenker jeg på det å ha lyst og mulighet.
Og jeg er enig, temaet er morsomt, eller kanskje mer interessant.
fr. Martinsen: Jeg leste det ikke som et argument for å få barn, jeg tror egentlig heller ikke det finnes rasjonelle grunner (med mindre man befinner seg i et helt annet samfunn enn det vi lever i nå) for å ville ha barn og det er ikke noe galt i ha lyst.
Og kanskje jeg ikke vil forstå det før jeg eventuelt fikk lyst selv, kanskje jeg aldri vil forstå.
I grunn så tror jeg at hvis man har lyst så lager man plass.
Jeg ser mennesker ha konserter og spille inn musikk, de står opp neste morgen og er foreldre, de får gjort det de liker i tillegg, men kanskje ikke fullt så mye av det. Jeg ser det går an, men for meg er det likevel utenkelig.
Sus Scrofa: Jepp, jeg steriliserte meg tross alt ikke.
January 3rd, 2009 at 1:32 pm
Jo takk, min indre huleboer får komme ut å lufte seg rett som det er :-). Men mine små beefarter holder jeg i stramme tøyler!
January 3rd, 2009 at 1:38 pm
Jeg synes det er et godt spørsmål, hvorfor vil folk ha barn? Av og til skjønner jeg det ikke, det er jo bråkete, ekstremt mye arbeid og en drastisk nedgang i disponering av eget liv.
Men så er det dette med “lyst” da, og det strekker seg lengre enn bare dette med lyst _på barn_ eller lyst på _dette barnet_. Det er likså mye en følelse av å generelt ha lyst til å ha noen etter seg tror jeg. Enten det er fordi man ser for seg å være omgitt av familie når man er 50, eller det er av et vagt og kanskje ubevisst ønske om å ha noen til å hjelpe seg når man blir eldre.
I det store og hele tror jeg det meste av dette ønsket om å få barn foregår på et ubevisst plan, selv om det ikke nødvendigvis trenger å være _instinkter_ alt, så er det noen ting det er vanskelig å komme med kjemperasjonelle argumenter for.
For noe må det jo være med det, ellers hadde ikke folk blitt så desperate når det viser seg at de ikke kan få barn, eller hva?
January 3rd, 2009 at 1:43 pm
Hell (the English version, itj’på trøndersk):
Har du prøvd en den derre homohelbredelse ved bønn-gjengen? Fortell dem at Satan har tatt bolig i deg og at du i mørke øyeblikk har stemmer som befaler deg å skifte navn til Rosemary og bære fram Hin Ondes ormyngel, og spør om de ikke kan be HErren om å beskytte deg mot fødselsdrift, og eventuelt skjenke deg noen spontanaborter når du har våknet opp blant laken som lukter av brut.
Seriøst, hvis de kan gjøre hetero av folk så må de da kunne dytte litt i andre retninger også?
January 3rd, 2009 at 1:48 pm
Tror folk rett og slett er offre for samfunnspropaganda om at hvis du ikke har barn så er du et ufullbyrdet og dårlig menneske. Swr kan virke slik ut i fra utsagn som: “Det å få barn gjorde meg til et bedre menneske, rett og slett”.
January 3rd, 2009 at 2:31 pm
~SerendipityCat~ : Ja det er mye arbeid og krever til tider fulle oppmerksomhet, det er ikke sånn jeg ville prioritert min tid, men så har jeg jo ikke lyst i utgangspunktet da.
Det er sikkert viktig for mange å ha muligheten til å velge og kanskje man ikke tenker over det en gang før en merker muligheten ikke er der og en befinner seg i en desperat situasjon.
Jeg kan også forstå det virker trygt og godt med en egen liten base, eller familie når en er femti. Men det å få barn og familie er aldri en garanti mot ensomhet. Også er det dette ønske med etterkommere da, dette er en tankegang jeg ikke klarer å leve meg inn i.
Sus Scrofa: Yeah! Det var en kreativ og veldig morsom ide. Kan de kristne gærninger endre folks legning, har de et hav av muligheter.
Sexy Sadie: Jeg hadde håpet at tanker om at barnløse er ufullstendige mennesker på et tidspunkt skulle opphøre, men jeg tror nok dessverre det er ganske gjeldende og når jeg nærmer meg førti uten mann og barn vil jeg kanskje bli betraktet som stakkarslig i enkelte sosiale settinger.
Det finnes nok av beviser på at de med barn ikke akkurat blir bra mennesker av den grunn.
January 3rd, 2009 at 2:33 pm
(
Okey jeg tok feil, jeg trodde faktisk folk var ute og gjorde lørdagsting som shopping, bytting av julegaver, tilbereding av taco og sånt…)
January 3rd, 2009 at 3:15 pm
En kommentar til frøken Martinsen:
Samfunnet er dessverre slikt at det forventes at alle kvinner skal ha lyst til å få barn. Jeg har fremdeles til gode å møte noen som bare trekker på skuldrene og sier “Ok” når de spør meg om jeg vil ha barn og jeg svarer nei. Jeg må som regel komme med minst fem argumenter for hvorfor jeg ikke vil ha barn, og selv da er de ikke helt overbeviste og mener at jeg sikkert kommer til å skifte mening når jeg blir “mer moden”.
Å være kvinne og velge bort barn er fremdeles et stort tabu i våre dager, og vi som er barnfrie må ofte gjennom et tredjegradsforhør fordi folk flest ikke kan forstå hvordan vi kan være så “egoistiske” at vi ikke vil sette en eller flere barn til verden.
January 3rd, 2009 at 4:11 pm
Jeg tror forelskelse må ta mye av skylden. Man møter en motpart som vil ha barn og gjør alt for denne personen, og at det er noe med forelskelse som setter i gang hormonene.
January 3rd, 2009 at 4:31 pm
Nei, hvorfor?? hehe. Første gangen rakk jeg ikke en gang kjenne etter hvorfor eggstokkene mine forlangte å få jobbe, vips hadde jeg barn. Andre gangen tenkte jeg nok at erfaringen har vist at jeg fikk til det der med barn ganske bra, så hvorfor ikke gjenta suksessen? Men retrospektivt ser jeg jo at det ikke var særlig gjennomtenkt og fundert på noe vis, og selv om jeg noen dager (f.eks. i dag…) forbanner min egen dumhet, så er jeg jo utrolig glad for at jeg fikk dem, og at jeg fikk dem DA og ikke NÅ. :o) Jeezez, babyer er oppskrytt altså! Det morsomme begynner jo når de kan kommunisere og oppføre seg som tenkende vesener. Og like svisj, så er de store og går på kino med kompiser på egenhånd og sånn og DET er skummelt, det! :-O
Men jeg har ikke noen god forklaring på spørsmålet ditt, nei.
January 3rd, 2009 at 4:34 pm
Og en ting til på tampen – jeg syns det er skikkelig dårlig gjort av våre medkvinner å ta den furtne varianten når noen sier at de ikke ønsker barn. Det må da være et valg ingen burde ta seg lov til å stille slike spørsmål til.
January 3rd, 2009 at 7:19 pm
Jeg er også sånn som plutselig bare fikk barn, og siden har jeg levd i en halvt surrealistisk verden. Så man kan være ubevisst i gjerningsøyeblikket også..
January 3rd, 2009 at 8:04 pm
Ithil, ja jeg vet det, men jeg syns ikke det skal være sånn. Den som blir spurt kan jo også øve seg i å ikke gi argumenter, bare: jeg har ikke lyst.
Hva skjer da?
Og så pense samtalen tilbake til den andre: Hva med deg, du hadde lyst?
January 3rd, 2009 at 8:17 pm
En banal grunn jeg kjenner til er at man møter Mannen, og blir nesegrus beundrende og mister all sin fornuft. Det var meg i tidlig tjueårene…
Så møter man den Nye Mannen. Syntes tilværelsen er fantastisk, barnefri og lekende annen hver helg. Men så, ønske om å skape felles familie, og mister all fornuft. Det var meg i tidlig tredveårene…
Så har man hver sin på ni, og en felles. Mister all fornuft og tror man tenker foruftig, får en til så den minste ikke skal bli en ensom aptpåklatt..
Vipspips så var vi familie på seks, minimalt med tid til egne ting. Omstiller seg, behove for egne ting reduseres med at man gradvis skrenter nedover Maslows behovspyramide.
Det skjer så naturlig og gradvis at man ikke merker at man putselig sitter der og er fornøyd med at alle er mette og tørre. Og behovet for personlig utfoldelse er under nullgrensa.
Man tilpasser ønsker, begjær, behov etc og er lykkelig over at barne plutselig kan si mamma, sitte fint og spise maten sin, klarer store deler av gange tabellen, eller henge opp jakka si på knaggen.
Poenget mitt: Noen får barn fordi livet bare skjer, barna kan være planlagte men ikke fornuftig veloverveid men resultat av mellommenneskelige møter, hendelser og kjærlighet.
Thats life for you:)
January 3rd, 2009 at 9:17 pm
Jeg har alltid ønsket meg barn, så vidt jeg kan huske. Men det var ikke noe jeg satset på så snart jeg ble kjønnsmoden, jeg hadde ingen bråhast. Et liv uten barn var likevel ikke noe jeg så for meg.
Nå gikk det ikke så greit til å begynne med, det der med barneproduksjonen. Heldigvis løste det seg etterhvert, så nå er jeg mor til tre.
Årsaken til at jeg ønsket meg barn var til dels egoisme. Jeg ville ha barn fordi jeg mente det ville bidra positivt i livet mitt. Og det stemmer, hvis man ser på totalen (Ikke alle stunder som trekker opp, men det vet du vel fra før). Så jeg ser på barneønske som vel så egoistisk som å velge bort barn.
For å være skikkelig svulstig: For en ateist var det fint å oppleve noe som er større enn seg selv (huff, blir rent flau over meg selv – men det føles slik). Jeg har ikke blit et bedre menneske etter at jeg har blitt mor, det kan jeg virkelig ikke tro. Men jeg har forandret meg.
Det er en ærlig sak å velge bort barn. Jeg syns det er mye bedre enn å få barn for å tekkes andre. Barn er for alvorlig til å brukes som lokkemiddel/pressmiddel/status eller hva de nå kan brukes til.
Så gjør nå ditt valg, og stå for det. Men la det aldri bli et nederlag å skifte mening.
January 3rd, 2009 at 9:24 pm
Hehe, jeg var en av de som aldri skulle få barn.. Vet ikke hvorfor, men har bestemt meg for å få barn en eller annen gang. Akkurat nå passer det veldig dårlig inn i studieplanene men har mange år foran meg.
Har ingen rasjonelle forklaringer bare at det høres givende ut med barn. Gikk ikke lei av å feste fordi jeg ikke har festet for å si det sånn.
Men en ting er sikkert, ungen skal IKKE komme fra min livmor så sånn er det med den saken. Ingen grunn til å utsette seg for det der når en kan få en fiks ferdig unge. Andre velger annerledes, det er deres valg.
January 3rd, 2009 at 9:54 pm
[...] Hvorfor vil folk ha barn? spør HellYeah? [...]
January 3rd, 2009 at 10:15 pm
[...] Hellyeah! stiller i dag spørsmål til hvorfor folk egentlig vil ha barn, og det lurer jeg på også, selv om jeg har to. Kjæresten min, Fortsettelsen, skrev et innlegg om hva man skal med barn (og han refererer til mine…;o), så jeg tar opp tråden derfra. Ja, hva skal man egentlig med barn? Det ble sagt (prøv og gjette av hvem…) på nyttårsaften at “barn er til for å kjenne hvor deilig det er når de ikke er der”. Man kan le litt og tenke at det var da utrolig krasst sagt, men det er noe i det. Jeg syns at jeg er en mye bedre mamma når jeg får litt fri til å være bare den voksne meg selv nå og da. Jeg trenger også pusterommet til å kunne snakke fritt uten at de små ørene snapper opp alt (og de er flinke til å høre gjennom veggene). Det handler om roller. En del av meg er mamma, en stooooor del riktig nok, jeg er i mammarollen veldig mange timer hver dag. Jeg elsker barna mine hemningsløst, men de kan også irritere meg hinsides fornuft og få fram mine absolutt verste sider, de jeg er minst stolt av. Men det er klart jeg er superstolt av ungene mine også. De er flinke, empatiske, kloke, morsomme og ofte veldig givende å være sammen med. Men jeg ser også at jeg hypotetisk kunne ha klart meg helt fint uten å ha fått barn, kanskje fordi jeg ikke definerer meg selv først og fremst som deres mamma. Jeg kommer ikke til å bli en av disse mødrene som slutter å leve straks ungene flytter ut, jeg kommer ikke til å lengte etter barnebarn eller ringe mine etterhvert voksne barn daglig og påtvinge dem råd og formaninger. Men jeg kommer alltid til å være der for dem, og jeg håper at det er til meg de kommer når de trenger å snakke om noe, både vanskelige og morsomme ting – slik de gjør nå. [...]
January 4th, 2009 at 2:15 pm
Tjah.. du kan jo forsåvidt avstå fra sex..? (good luck)
Jeg har 3 av sorten. Og har mange ganger et STERKT ønske om å dytte dem tilbake dit de kom ifra.
January 4th, 2009 at 4:02 pm
Jeg tror vi er genetisk kodet til å ønske oss barn, for så sikre artens overlevelse, videreføre gode egenskaper og tilpasningsdyktighet samt egoistisk sikre vår egen udødelighet. Vi mennesker er forgjengelige vesner, og i den store sammenheng betyr veldig få av oss noe særlig. Det å få barn gjør at vi følger oss viktige, at vi har fått til noe og at noen vil føre våre (gode og betydningsfulle) utseende, navn, meninger og holdninger videre.
Mennesket drives av egoistiske handlinger og det å få barn er på mange måter det ulitmate i så måte, men det er ikke noe galt med det. Hadde det ikke vært sånn, og dersom vi hadde latt fornuften styre til enhver tid, hadde det vært færre av oss på denne kloden :D
January 4th, 2009 at 5:01 pm
[i]Hadde det ikke vært sånn, og dersom vi hadde latt fornuften styre til enhver tid, hadde det vært færre av oss på denne kloden :D[/i]
Du får det til og høres ut som noe negativt.
January 4th, 2009 at 7:02 pm
Jeg er defekt. Can live with that. Men det går ut over kjønnsmarkedet, det skal være sikkert.
January 4th, 2009 at 8:38 pm
Jeg tror jammen jeg også er defekt med mindre jeg blir nesegrus forelsket og hjernen belagt av tåke. Å avstå fra sex ville vært effektivt, men jeg er et svakt menneske og slik måtehold hører ingen steder hjemme i mitt liv :).
Jeg synes egentlig ideen om færre mennesker ikke er så ille.
Så jeg sitter her og undrer for meg selv, hvordan kommer denne lysten sigende? Er dette latent hos alle eller bare noen? Jeg har skjønt det bare skjer, kommer, uventet eller planlagt, akkurat som livet ellers.
Hjertelig takk for alle kommentarer og svar, jeg synes det er gøy og interessant å lese, spesielt fordi jeg så mange ganger har tatt meg selv i begrunne hvorfor ikke få barn, jeg skal heller gjøre slik fr.martinsen sier, svare enkelt at jeg ikke har lyst.
Jeg har også begynt å forstå at jeg er i faresonen som alle andre. Men akkurat nå er det ingen fare.
January 4th, 2009 at 9:03 pm
Du trenger ikke prøve sølibatet helt til du blir gal (eller kanskje det er det du trenger?) Men ta det fra noen som en gang har prøvd i sånn passe mange måneder: det gav meg ikke noe formeringsbehov da, og det gav meg ikke noe formeringsbehov neste gang jeg fortapte meg i en kvinnefavn heller. Men jeg har hørt opp til flere (alle kvinner …) hevde at det var graviditetstesten som fortalte dem at de var klare for formering, så kanskje du burde prøve sølibatet til du blir for sulten til å tenke konsekvenser? (… der gjorde jeg sirkelargument, det der kaller jeg “gal”.)
Seriøst: man burde ikke begynne å produsere barn før man har aktivt bestemt seg for det. Vi er folk, vi burde vite bedre enn gnagere.
Selv når vi tenker med underlivet.
January 4th, 2009 at 9:26 pm
Hos meg har prevensjon gjort nytten, ufrivillig sølibat gjør dame desperat.
Det er graviditetstesten som har avgjort for mine bekjentskaper hittil, men jeg klarer jo likevel ikke tro det begynte der, for uansett hvor mye lysten og underlivet styrer, vet en jo at en er fruktbar og hva som kan bli konsekvensen, så en kan jo ikke ha blitt veldig forundret når testen en dag viser seg positiv og en har jo abortalternativet. Så der har definitivt vært et ønske om barn i utgangspunktet.
Noen planlegger også graviditeter, det ser man på de arbeidsplasser der unge damer 29/34 blir gravide etter å ha undertegnet kontrakten om fast ansettelse.
Og jeg er veldig enig i at vi er mennesker ikke gnagere. Kjærlighet og positive følelser i seg selv kan ikke alene bygge opp tryggheten et lite menneske trenger. Det sies også at narkomane elsker og ønsker hundene sine og jeg tviler ikke…
January 5th, 2009 at 1:14 am
Men ufrivillig sølibat gjør kanskje ikke dame desperat nok til å ville ha underlivet fullt av noe som er en halvmeter langt, 35 cm rundt hodet og veier fire kilo …
… Gneis, er du faren eller moren? ;-)
Jeg skjønner forresten behovet for å ha noen å gi omsorg til. For min egen del har det vel nådd det nivået at når jeg går forbi naboen, så mjauer katta deres høyt for å få meg til å stoppe opp og klø den.
January 5th, 2009 at 10:09 am
Jeg sier bare auau, er det ikke rundt fire kg en nyfødt baby veier? (Jeg innrømmer at jeg ikke har oversikt der)
Forøvrig har jeg observert salg på sånne (sexleker, ikke babyer) nederst i Trondheimsveien, men de kan gjerne koste 1,50 og jeg vil fortsatt ha en mann, det gjør meg sikkert til en undertrykket og desperat dame, men det får heller bare være.
January 5th, 2009 at 10:27 am
Hm, her var det mye å tenke over synes jeg. Aller først; Hver kvinne, sitt valg. Har man lyst til å begrunne det ene eller det andre, så gjør man det. Har man ikke, så ser jeg ikke at noen har rett eller krav på utdyping av standpunkt. Det som føles riktig for en, føles helt feil for en annen.
Når det er sagt; Jeg er absolutt en barn-person selv. Har nok visst siden jeg var ganske liten at jeg selv ønsket å bli mor, på den ene eller andre måten. Det har blitt tre stykker på meg, og der har vi satt strek. Mulig jeg er en utypisk HellYeah!-leser, men finner mange gode argumenter for å få barn.
Jeg tror det kan være godt for et menneske å sette noen andre foran seg selv, sette ting i perspektiv. Tror det kan være en grunn til at veldig mange av de barnløse jeg kjenner har andre store ‘prosjekter’ (jobber mye, redder verden, dedikert til musikken sin osv – det blir deres ‘baby’).
Jeg har helt klart utviklet meg videre som menneske etter å ha fått barn. Sier ikke at jeg ikke ville utviklet meg videre hvis jeg ikke fikk barn, men selv om jeg definerer meg selv som en karrierekvinne og jeg stadig får mer utfordrende oppgaver på jobb, så har jeg garantert ikke større utfordringer der enn jeg har hjemme med barna. Gode, utviklende og hjertelige utfordringer.
Så vil jeg rett og slett si; Barn bringer utrolig mye glede inn i livet! Ikke bare for oss foreldre, men for alle menneskene rundt de. Selvfølgelig bråker de, selvfølgelig krangler de og selvfølgelig har man dager hvor man trenger en ekstra pust i bakken for seg selv, men likevel så vil jeg si at den delen maks summerer seg opp til en 5%, hvor resten av de 100% består av glede, hverdager, lykke, læring, undring, stillhet, godhet, ro, aktivitet og så mye, mye mer. Det er rett og slett utrolig godt for et mammahjerte å se hvor mye glede jeg kan klare å gi mine barn, på ofte verdens enkleste måte og ikke minst; Hvor mye glede de gir meg, hver eneste dag!
Puh, der fikk jeg ut litt, gitt… Føler nok kanskje ikke at dette var riktig ‘fora’, men syntes likevel det var greit å få balansert litt.
Men oppsummert; Enhver kvinne, sitt valg.
January 5th, 2009 at 10:45 am
Jeg er enig i at enhver kvinne, sitt valg, en trenger ikke rettferdiggjøre noe. Og det ser vi allerede i dette kommentarfeltet.
Jeg tror at hvis jeg ikke er bevisst på dette fremover, kan det hende at jeg havner i situasjoner hvor jeg forklarer min barnløshet.
Selv har jeg funnet ut at jeg liker barn, ikke at jeg oppsøker dem på gaten eller går bort til tilfeldige mødre, men jeg er glad fordi jeg har mulighet til å bli kjent med barn og ha dem rundt meg, så kan mor ta barnet når det begynner å gråte. Jeg har ikke noe problem med å forstå at det kan være givende og utviklende, slik som mange av oss lever i dag trenger en ikke å havne i en sirkel av repeterende husarbeidssysler selvom det også vil være en del av det hele (en del jeg frykter).
Jeg ser ingen motpoler her, de som har lyst verses de som ikke vil, bare at folk er forskjellige og har forskjellige prioriteringer.
January 5th, 2009 at 10:59 am
Helt klart – folk er forskjellige og enda godt er det. Det er bra noen vil ha barn, så slekt følger slekters gang eller noe i den duren, men verden er ikke akkurat underbefolket, så at noen velger å ikke få barn eller velger å adoptere barn, er vel så fint.
Syntes bare det ble litt vel tungt på den ene siden av vektskålen i kommentarfeltet ditt, så ville balansere det litt – vet ikke helt om jeg lykkes, men ;)
Jeg synes egentlig at dette temaet er som veldig mange andre temaer – vi er så kritiske til andre som ikke gjør som oss. Karrierekvinner rister på hodet av husmødrene, hjemmeværende sukker oppgitt for de stakkars barna som må i barnehage, de som ikke velger å få barn synes foreldre forandrer person til det verre når de får barn, mens foreldre tenker at de som er barnløse sikkert kommer til å forandre mening bare de ‘kjenner godt nok etter’, de har bare ikke skjønt det enda.
Tenk om vi kunne ta våre egen valg, ut fra eget sinn, hjerte og situasjon, være fornøyd med egen valg og stå for de, og så la alle andre velge for seg selv og sitt hjerte, sitt sinn og sin situasjon.
Selv er jeg midt i mellom det hele, føler jeg. Har tre barn, liker å være hjemmeværende (i permisjon nå) med husarbeid, bollebaking, hjemmelaget mat og ekstra tid til kos med barna. Samtidig har jeg tatt lang utdannelse og kjenner at hjernen nå klør etter faglige utfordringer, deilige diskusjoner over kaffekoppen, krav blir stilt til meg og min kompetanse, kritikk og ros.
Jeg har helt klart utfordringer med å skjønne at jeg i en tid fremover nå ikke kan få til alle områder i livet mitt nå 110%, men så lenge jeg kan være 100% mamma sammen med barna, 100% god arbeidstaker på jobb og ikke minst 100% Astrid hele tiden, så er jeg meget fornøyd med det. Og DET tror jeg faktisk er oppnåelig… :)
January 5th, 2009 at 11:01 am
Kr. 1,50? Mannfolka er kanskje gratis nå i januarsalget …
Hvis det er penger som er det viktigste, så produserer du uansett ikke barn, når du kan produsere Bare papirbarn. Gir nytt innhold til “uekte”-begrepet, eller hva?
January 5th, 2009 at 11:03 am
(stryk “Bare” … og host opp en forhåndsvisningsfunksjon, snille Helvete?)
January 5th, 2009 at 7:01 pm
Astrid: Jeg synes det er viktig at hver enkelt prioriterr og gjør det som føles riktig for en. Jeg tror det er også det er fint å tenke over sine prioriteringer uansett hva.
Men jeg har ikke oppfattet dette kommentarfeltet som en vektskål, det er ikke en part mot en annen. Men ja, jeg flåser en god del og det er det andre som gjør også, dog er ikke det kritikk rettet mot noen som har andre valg og protireringer. Å spørre er ikke det samme som å dømme eller kritisere, det er ingen som trenger å forsvare sine valg (her hos meg), jeg synes bare det er interessant og høre hvorfor, mange spør meg hvorfor ikke barn, derfor ville jeg spørre andre vei.
Dette er heller ikke husmor mot karierekvinnen, jeg er ingen av delene, ikke i nærheten :)
Jeg har aldri tvilt på at mange finner det givende med barn og jeg tviler ikke på at det en del som synes det er givende også tenker som Gneis i blant, at de vil putte dem tilbake der de kom fra. Men hva som først utløser dette og gjør at en har lyst, vet jeg ikke på samme måte som andre ikke forstår at jeg ikke har lyst.
Sus Scofa: Gratis, hvor? Hvem hva?
Men akk, hadde penger vært viktigst for meg, ville jeg funnet på noe annet. Papirunger er jo slettes ikke dumt, men huff, jeg er en dårlig løgner.
Og siden helvete er snill, skal hun ved neste anledning finne en forhåndvisningsfunksjon, bare for deg.
January 5th, 2009 at 9:31 pm
Her fikk du visst nok av kommentarer ja ;)
Men kanskje ikke noe svar på hvordan ikke bli gravid? Men en tanke, går det an å fryse ned egg til senere bruk og så sterilisere seg? Det kunne jo være en ide, vet ikke hvordan det er med det praktisk-juridiske.
January 5th, 2009 at 9:50 pm
Ja og det er fint, men hadde jeg visst, ville jeg ikke postet det på en lørdag når jeg egentlig var på vei ut døra :)
Jeg aner ikke hvordan det å fryse ned egg og sterilisering fungerer juridisk. Men hvis man først skal ha barn tror jeg det er enklest å gjøre det på den naturlige måten. De som er sterile av forskjellige grunner sliter veldig.
January 5th, 2009 at 11:02 pm
Nessie og Hell om å fryse ned egg: http://justfuckinggoogleit.com ;-)
- I Norge kan man fryse ned befruktede egg for bruk innen fem år (så destrueres de). Nedfrysning av ubefruktede egg tillates kun unntaksvis (med medisinsk begrunnelse). Se http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=386249
- I andre land kan man betale for å fryse ned ubefruktede egg, men metoden er — per for tre år siden — medisinsk omstridt. Se http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2006/03/23/karrierekvinner-legger-frem/index.xml , der de som selger tjenestene tydeligvis er de mest entusiastiske (bombe).
Ellers finner jeg x antall treff hvor leger forklarer hvor uetisk dette er overfor noen som tydeligvis ikke er klar for å sterilisere seg. Faen heller, det ansvaret får jo folk ta selv. HVis det er et etisk problem, så må det være i forhold til ungen som får vite at mamma’n din døde for hundre år siden, men siden hun var Kristi Brud så føder vi alle et av hennes avkom og det er deg. Eller noe sånt.
Hell om januarnedprising av fhv. kostbare menn: Prøv bruktmarkedet :)
(Og hvis penger betød alt, så kunne man alltids ha solgt kroppen sin.)
January 5th, 2009 at 11:23 pm
Sus Scrofa Says:
… Gneis, er du faren eller moren? ;-)
Gneis er moren.. det er som oftest mødrene som forstår hvorfor enkelte dyrearter spiser opp sitt avkom.
January 6th, 2009 at 12:13 am
Det er vel som oftest mødrene som forstår hvorfor enkelte arter spiser opp frieren også?
January 6th, 2009 at 12:38 pm
Men vi trenger jo ikke google, Sus Scrofa gjør jobben for oss :)
Men for min del, det barnet jeg ikke skal ha, trenger ikke stamma fra meg eller mine egg, gener er ikke så interessant for meg sånn sett.
Men at det er uetisk og frosse ned sine egg forstår jeg ikke. Uetisk og vente til en blir eldre med å føde? Uetisk og ønske seg friske barn? I det hele tatt gripe inn, eller å sterilisere seg?
Vel de får krangle i vei.
Forøvrig, finnes det ubrukte menn over 20? Finnes det i det hele tatt kostbare menn?
Angående spise avkom partner etc:
En må jo spise frieren før den eventuelt dreper ens avkom før en får spist dem selv. (mennesker, løver, insekter, same shit!)
January 6th, 2009 at 1:42 pm
Tror de fleste menn over 20 er godt brukte. De har gjerne et barn her og der, i tillegg til å være omtrent utbrukte.
Kostbare menn? Ja, jeg tror de finnes.. et sted. Men de er få. Utryddingstruet rase, tror jeg.
January 6th, 2009 at 1:49 pm
Jeg forstår heller ikke hvorfor folk har lyst på barn. Det finnes uendelig mange rasjonelle grunner til å ikke få barn, men ingen rasjonelle grunner til å få dem. Jeg har hvertfall fremdeles til gode å høre en god grunn til at folk får barn.
Selv folk som ikke liker barn skal av en eller annen grunn ha egne barn; “jeg kommer til å like mine egne”. For meg er det som at en person som ikke liker hunder/katter plutselig bestemmer seg for at de skal ha hund/katt, fordi hvis den tilhører dem liker de plutselig alt det som hører med til hunde-/kattehold.
Jeg liker ikke barn, og ser ikke hvorfor folk velger å få dem, annet enn at de ikke klarer å tenkte rasjonelt nok til å overstyre et urinnstinkt. Det er urinnstinkt for mange menn å banke hverandre opp også, men DET er det ikke greit at de gir etter for.
En vitenskaplig undersøkelse viste faktisk at det å få barn er hovedgrunnen til at ‘lykkenivået’ faller ned i kjelleren hos folk flest, mer enn noen annen hendelse i livet, og kommer ikke opp på et normalt nivå igjen før barna reiser hjemmefra.
January 6th, 2009 at 7:34 pm
Gneis: Jeg har faktisk hittil ikke vært med en mann som har barn Sneidg der der.
M: Jeg har også tenkt at det ikke finnes rasjonelle grunner til å få barn, på en annen side tror jeg kanskje ikke at jeg vil leve i et samfunn hvor unger blir planlagt fornuftsmessig slik f.eks. en en i et fattig land vil føde barn for mer arbeidskraft til en svært resursvak familie. Det er på mange måter godt vi ikke trenger å tenke sånn i Norge. Alt man trenger å bekymre seg for her er å bli ensomme som gamle, og det er det en viss sjangse for at man blir selv om man får barn.
Det med at det er mange menns urinstink og banke hverandre tar jeg med en klype salt.
January 6th, 2009 at 8:16 pm
Høh, her har jeg latt meg lure til å bli bloggens housenigger? Google this, google that, gå ut på markedet og let etter eggfryser til meg, og kanskje en fersk tjueåring som ikke er for kostbar?
January 6th, 2009 at 8:29 pm
Hahaha! Ja takk og pizza og vin og kan du bytte noen julegaver for meg med det samme?
January 6th, 2009 at 9:49 pm
Ett stk Babycomp-julegave ønskes byttet i en Ladycomp, og pizza og vin for de tiloversblevne kronene? Fru Bwanas ord er min lov.
January 6th, 2009 at 10:03 pm
Ja det skulle gjøre ting sikkert tenker jeg. Jeg liker retningen dette tar.
January 6th, 2009 at 10:30 pm
Ja, også litt beklagelige nyheter, fru Bwana. Den unge kyske tjuefireåringen som jeg på Fruens ordre forsøkte å hyre til henne nu i aften, han som bedyret at han aldri hadde sett en naken kvinne, han er nok litt kostbar. I kveld skulle han visst assistere under en midnattsmesse, det var visst helligetrekongersdag og et kall han mente han hadde fått fra Paven eller noe slikt, han var veldig vag og korset seg og rødmet og forsvant hastig.
Beklager, Frue, men kan jeg likevel få låne den sivmatten å sove på i natt? Det er et kaldt land Fruen har ført meg til.
January 6th, 2009 at 10:38 pm
oh no. Det finnes da tvang. Men alle vet at jomfuer er oppskrytt uansett, bare la han løpe, han hørtes døll ut.
Sivmatte? Her har vi noe som heter fleece
January 7th, 2009 at 12:22 pm
Døll? Han kan kanskje noen spenstige salmer … ?
January 7th, 2009 at 3:53 pm
Ja det er i hvert fall noe, men om karen er jomfu kan det være det samme.
January 8th, 2009 at 3:10 am
Fru Bwana, nå sier han at han ikke er “jomfru” men “tvilling”. Og fru Bwana har da snakket utydelig og uærbart om tvillinger når fru Bwana har kommet frustrert og marinert alene hjem?
January 8th, 2009 at 4:25 pm
Men fru Bwana snakker alltid uærbart, spesielt om stjernetegn
February 8th, 2009 at 9:29 am
[...] Hvorfor vil folk ha barn? spør HellYeah? [...]
January 22nd, 2010 at 11:25 am
[...] Ja jeg har lurt før; hvorfor vil en ha barn? [...]