Kjønnsforvirret animasjon
Siden jeg er svak for animasjon kom jeg over en film kalt Barnyard, etter ett kvarter måtte jeg bare skru av. Kuene hadde mannestemmer, jur og skulle åpenbart være karakterer av hankjønn, det ble bare for dumt. Okay, dyrene snakker, de går på to bein, danser, bestiller pizza og synger, så realistisk skal de jo ikke være.
Det er forøvrig en tullete innsigelse, for uansett hvor lite realistisk en historie og selv om den er for barn, er det fint om karakterene er troverdige og at det ligger kunnskap bak. I Terminator kjemper de mot roboter fra fremtiden, men likevel er det helt okey og forlange realistiske karakterer som reagerer og oppfører seg etter hva som virker riktig i en slik situasjon
Så skal de først kødde med kjønn, synes jeg de bør være mer gjennomførte som noen er inne på i dette kommentarfeltet; gi hunn-kuene (ja for i denne filmen er det hunn-kuer og hann-kuer…) en penis og hanen et par pupper.
Hvis man først skal lage transseksuell dyreanimasjon for barn, så vær i det minste gjennomført!
Og jammen er det fler enn meg som har tenkt det samme for da jeg så etter en illustrasjon, fant jeg dette.
”Hann-ku” eller ikke, Barnyard er ikke en film for meg, når det kommer til snakkende dyr vil Meet the Feebles alltid være en klassiker
test Filed under YouTube, kjønn | Tags: animasjon, barnyard, kjønn, Meet the Feebles | Comments (12)12 Responses to “Kjønnsforvirret animasjon”
Leave a Reply
Hæ??? Hann-kuer? hvilken planet kommer filmskaperne fra? Hvordan kan man ha laget en animasjonsfilm som mest sannsynlig har krevd flere års planlegging og gjennomføring… uten… at… noen… har… tenkt… over… at en manne-ku er en OKSE! Dette er jo bare trist.
The Feebles er forøvrig helt super. Har sett den 6 ganger tror jeg!
Jeg lurte litt på om det var mulig og sitte så fast i asfalt, mikrobølgeovn og høye murhus at man faktisk ikke vet om okser?
Men akk, så mye planlegging uten bittelitt undersøkelser. Det er nok flere animasjoner som lider av det samme. Bee-Movie for eksempel.
Barn skal jo ikke vite hva kjønn er for noe. Ikke før de helt uventet pådrar seg graviditet i trettenårsalderen eller noe slikt.
Etter det jeg forstår, så er denne grisen en “he” og ikke en “she”. Jeg har ikke sett filmen, men det er ikke mye snurrebass under den buken. Halvparten er visst dataanimert gris også.
Nå kan man sikkert snøfte (!) noe om nymotens amerikansk moraliahysteri, men jeg husker vi fikk gårdsbruk-leketøy som inneholdt kjønnsløs okse en gang ca 1980. Den manglet både jur og annet, så vi ble ikke helt enige om kjønnsbestemmelsen. Vi forhørte mor, som mente det nok var et forsøk på å unngå akkurat sånne spørsmål som vi stilte, men at vi nok var litt for smarte.
(OK, den hadde selvsagt “kjønnsorgan”: ring i nesa.)
Dette er jammen snodig, barn skal ikke vite av kjønn, men i dag var jeg inne i lekebutikken og får helt andre meldinger, man skal i høyeste grad vite sin plass når det gjelder kjønnstereotyper. Det skal bare ikke være synlig i barnefilmer, sånn bortsett fra at damene er kokette og teite og mennene har kontrollen (og jur hahaha!). Dette er jammen miksede signaler, er det rart man blir forvirra…
Og det blir jo bare creepy når en ser på grisen Babe, det har jeg ikke lagt merke til før. Tenk hvilket dilemma; dyr har ingen bluferdighet så vi kastrerer dem med dataen, man må jo ikke gi barna gale ideer, som er .. hva da? Hvor skrudd enkelte voksne er i hode?
Leker med kjønnsorgan er kanskje litt snodig med mindre de skal være naturtro. Jeg fikk i hvert fall veldig mange morsomme tanker om hvordan bamsene og barbiedukkene ville sett ut. Forøvrig ble det veldig mye styr når gravidbarbie kom på markedet.
Men jeg tror at det er når man forsøker å unngå spørsmålene de kommer, eller spørsmål kommer uansett.
Jo, sosialt kjønn er det på tide at ungene lærer seg jo før jo faen-heller. Mea culpa, naturviteren i meg tok overhånd.
Menneh … det fantes da tissedukker i gamle dager, og dermed i hvert fall en underlivsfunksjon? Var det bare for å pottetrene krapylene, og så ble de lurt vekk før man kunne finne på å spørre hvorfor det er forskjell på de lyseblå og de rosa?
(Alt man ikke vet når man ikke formerer seg. Og alt de ikke vet de som formerer seg og lærer opp døtrene til å bli dikkedikkerosaprinsessersomskalsittepåpidesatallenogbaresepeneut.)
(… se pene ut, er det ute i margen. Og så ble det en a for mye i “pidestallen”.)
Men det er jo et midt sagt snodig fenomen, kjønnede skapninger uten kjønn. Også vet man ikke forskjell på ku og okse en gang…
Men joda det eksisterte tissedukker, man helte vann i dem også rant det ut igjen. De må vel eksistere ennå, sikkert ikke dumt for pottetreing. Barbie har jo ikke akkurat samme funksjon…
(I dag kjøpte jeg forresten biler av tre til en liten jente, de var verken rosa eller lyseblå, tipper jeg vil bli upopulær tante når hun blir eldre…)
Min sønn på 5 år har denne filmen.. og når han begynte å spørre meg om hvorfor guttekua har pupper – da sleit jeg, for å si det sånn..
Så hjemme hos oss sitter det nå en forvirra liten gutt, og en enda mer forvirra liten voksen.
Jeg leste noen tafatte forklraingsårsaker om at “det skulle være morsomt”. Det er helt klart morsomt på en ufrillig måte.
Skolen vår tvang oss på utplassering på en går i to uker, jeg synes konseptet var idiotisk fordi jeg har erfaring og har har bodd på landet, men nå når jeg ser dette, skjønner jeg at mange, både voksne og barn hadde hatt godt av det.
[...] apropos dyr, sjekk dette klippet med kjønnsforvirra kyr Androida kom over. Man bør altså ikke lage tegnefilm med dyr uten å ha jaffal grunnleggende kunnskap om [...]
Ha ha! Dette må da være en av de store blunderene! :D Jeg ville aldri klart å se den filmen for det der hadde ergret vettet av meg.
Det var ekstremt forstyrrende, jeg klarte ikke å se den.
Filmskaperne forsøker å forklare seg med at det er lettere for barn å kjenne igjen en ku enn en okse, eller noe deromkring. Snedig at ikke de da lot kuene være damekarakterer.