Gjett bloggerens kjønn

For en stund tilbake siden var jeg i litteraturhuset og hørte på en samtale med sosiolog Unn Conradi, forfatterne Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik i forbindelse med utgivelsen av “Har vi henne nå?”. Temaet var forfatterskap og mediene, kvinnelig forfatterskap vel og merke…

Jeg fikk ikke noe mer ut av det enn det jeg allerede vet, hvor mange ganger må en egentlig repetere og bekrefte Simone de Beauvoir? S
Subjekt/objekt/definere/å bli definert, å være det andre. Ting har ikke endret seg. Det var klamt, jeg mista kontaktlinsen min og måtte gå. Vi stamper i samme gjørme her, hva gjør vi nå? Undrer jeg, gang på gang..

Samme hvor mye jeg personlig ønsker at dette skal være et ikke-tema på grunn av det åpenbare faktum at kvinner og menn ikke skriver så ulikt, så kommer man ikke unna det. Så ja, det var naiv ønskedrøm verses realitet.

Her kunne jeg for eksempel sitert en mannlig litteraturkritiker bare for å understreke et poeng, men Fjordfitte har allerede gjort det.

Avil får også spørsmål om kjønn.

Så hvordan står det egentlig til? Skriver menn og kvinner egentlig så ulikt? Her er litteraturtesten; Er forfatteren mann eller dame?

Men jeg stopper ikke her, for jeg lurer, hvordan er det med bloggere? Hva slags forestillinger og forventninger har du til blogg og kjønn? For min del må jeg innrømme at jeg ikke alltid har oversikt, spesielt når bloggeren velger kjønnsnøytrale nick, da kan jeg lese flere poster før det går opp for meg og hvorfor jeg føler at jeg må vite aner jeg ikke.

Jeg har derfor gjort følgende; jeg har latt meg inspirere og samlet et lite utvalg tekster, klippet ut de første linjene fra noen utplukkede, så kan du gjette kjønnet på forfatteren. Dette er ikke blodig alvor, men uhøytidelig og morsomt, bare for gøy.

Jeg har skamløst lånt fra andre bloggere uten å spørre om tillatelse da det ville vært altfor tidkrevende, hvis du finner utdrag fra din egen tekst og ikke liker det, da beklager jeg, send meg en mail på androida gmail com og jeg fjerner den med en gang. Men ta det som et komplement, det er bare positivt ment, jeg plukker ikke fra blogger jeg ikke liker.
Har du forslag til noe som burde vært på lista? Send det gjerne inn.

Lenke til tekstene og fasiten kommer i neste innlegg. Kommenter gjerne, men ikke namedrop bloggeforfatterne er du snill. Er du en bloggleser vil du helt sikkert kjenne noen igjen.

Det er ferietid og rolig (ikke så mye besøk på siden som det en gang var) så lenk gjerne til innlegget, det hadde vært gøy med litt respons.

So here we go:

1.
Jeg satt vis a vis Verdens Største Idiot på bussen i sted. Han var i følge med en fåmælt kvinne, og inne på bussen traff de det jeg etter hvert forsto var sønnen i huset. Sønnen satt og bladde i Motorbørsen, et blad med annonser for bruktbiler.

VSI (hele veien i et bjeffende, brautende besserwisser-tonefall): – Jaså, gutt, du ser på bil?
Sønn: – Mhm.
VSI: – BMW? Du må’kke kjøpe BMW!
Sønn: – Næh, jeg hadde ikke tenkt det, da …
VSI (avbryter): – … pakkisene har overtatt BMW, vøtt. Mercedes også, har blitt helt ødelagt, var jo biler med litt klasse, men nå er det bare Ali Baba som kjører rundt i BMW.

2.
Da jeg var ung pleide jeg å le av tynnhåra, korpulente mannfolk i 40- eller 50-åra, med utvaskede Led Zeppelin-T-skjorter og trange jeans. Gamle 68-ere og hippies og rockere, som mimret om studentopprør og Woodstock, og som nektet å innse at tida hadde løpt fra dem. Dinosaurer, som mente at all musikk etter cirka 1979 var bare tøv.

3
Doen min suser. Jeg åpner vinduet akkurat passe mye, drar ned persiennen, kanskje til og med gardinen. Går en siste gang på do, slukker lyset, legger meg til under dyna, slumrer. Og så. Sss. Jeg blir våken som søren. Det var ikke doen? Sssildre. Jo, for svarte. Surkle, suse. Doen min.

4.
Jeg innrømmer det: før jeg møtte Emma var jeg full av fordommer mot sånne som henne. Krevende hårete skapninger, tenkte jeg! De må luftes, mates og gå tur med daglig. De vil hindre en i å legge opp dagen slik man selv ønsker, de vil legge beslag på tid og få en til å gå hjem alt for tidlig. Og de koster. Hvorfor noen frivillig skaffet seg slike skapninger, attpåtil betalte tusenlapper for det, var over min fatteevne.

5.
Bussen er rolig. Det er egentlig ganske rart, med tanke på at veien er bygd etter den sveitsiske ostestrukturen på rød sand som stadig sklir vekk. Bussen hadde ikke vært mer skranglete om den så hadde hoppet tau bortover brostein. Trass i dette var det en veldig avslappende tur, og jeg trur det må ha vært mangelen på Rio-støy.

6.
Jeg snakket med mamma for første gang på tre uker.
Jeg var på kino alene.
Jeg røyket tjue Marlboro Lights, selv om jeg har sluttet.
Jeg fant ut at bestevennen min er homo.

7.
Tillat meg å elegant hoppe over den lange rekken av feilsteg, erkjennelser, nådeløse fakta og fatale rusepisoder som ledet til at det omsider lyktes meg å innse at jeg kunne velge mellom å gå til grunne eller slutte helt med stoff og alkohol. Fra min første smak av pils tidlig i tenårene til min siste linje med amfetamin for seks uker siden har det gått fjorten år, og under denne tiden har jeg tatt lett på alle sjangser livet generøst har bydd meg. Jeg har ingen utdannelse, ingen eiendom, ingen partner i livet, ingen barn og ingen sosial krets. På den positive siden har jeg vært en rimelig påpasselig misbruker ting til tross, og har derfor ingen gjeld eller fiender, og jeg har også en trygg jobb (som man rett nok kunne satt en skarp sjimpanse til å gjøre, men jeg tjener mine egne penger og er stolt av det)

8.
Mange mennesker i dag kjenner ikke sin egenverdi, det vil si det de er eller kan bli i kraft av seg selv, mer eller mindre uavhengig av andre mennesker.

Uten den tryggheten, den indre harmonien og troen på egne krefter blir man naturlig nok usikker og lettere utsatt for andres ofte ødeleggende innflytelse. Det kan gi seg mange utslag, men først og fremst gjør det folk engstelig for å bli fordømt, enten av samfunnet familien eller venner. De våger ikke ta sjanser, av frykt for å bli utstøtt av det gode selskap. Jeg har god kjennskap til det, da flere jeg kjenner har det problemet, og det er heller ikke vanskelig å observere i samfunnet som helhet

9.
Det handler om kjærlighet. Det handler om å bry seg. Om å bli trygg nok inn i seg selv til at det skapes et rom der det er lov til å være øm, lyttende, møtende, glad og medfølende. Og med en ekte interesse for den andre. Interesse for at den andre har det bra, at man faktisk bryr seg om hva den andre tenker.

10.
”Jeg hater deg så mye!”, sier den hyggelige jenta og demonstrerer, hun holder et lite åpenrom mellom tommel og pekefinger. “Jeg hadde den verste drømmen om deg!” Jenta jeg skulle ønske jeg var venninne med, den kjempehøye, tiltrekkende jenta jeg har lyst til å klemme på når hun kommer og dra henne i hestehalen. Så mye, det er ikke mye, det er bare litt, men det er. Og nå er hun full, nå kan hun si det, nå kommer betroelsene. “Jeg hater deg så mye!”

11.
Heretter er vi bare venner, er vi enige om. Vi var aldri noe annet. Vi var bare venner hele veien. Men venner på den første måten var liksom litt (mye) morsommere enn sånn standard venner greie uten sex.

12
Et øyeblikks ekstase fikk meg foran tastaturet. I en ørken av smerte har jeg oppdaget en funklende oase. Ikke før jeg hadde knasket en Pinex Forte følte jeg meg stø nok på beina til å skimte oasen – et øyeblikks helbred og avslapning.

De siste tre døgnene har bestått av irritasjon, bunnløs fortvilelse og enkelte gløtt av håp. Nå er jeg i villrede om hvor smertene egentlig hadde sitt opphav. Nedre visdomstann på høyre side? Eller kanskje jekselen lengst til høyre oppe? Det betyr mindre for hvert minutt som passerer

13

Det er ufattelig varmt, selv i min ellers så kjølige lille betongblokk av en leilighet, jeg finner frem gulvviften fra hjørnet i gangen hvor den har støvet ned hele vinteren, jeg drikker litervis med vann og setter alle vinduene på vidt gap. Langtidsvarselet sier stabilt 30 grader de neste 7 dagene. Jeg er bakfull på en torsdag og ikke særlig villig til å røre meg, men hjernen har jeg ennå ikke funnet noen av-knapp for.

14.
Grillfest på postkontoret
Mannen og kvinnen skrider over gaten mot postkontoret. Brad åpner døren for Angelina og hun går inn. De smiler forelsket. Alle kan se hvor tiltrukket de er av hverandre. Det formelig stråler av dem. Hvert eneste lille blikk hver av dem sender den andre er fylt av kåthet og forventning.

test Filed under kjønn | Tags: blogging, kjønn, litteratur | Comments (19)