Kleshengere i en bakgate
Disse hang utenfor vinduet mitt i Paris. Jeg likte utsikten veldig godt og i ettertid er det fascinerende å se hvor mange bilder det er mulig å ta av kleshengere.
Filed under Bilder, Kreativ, Reise | Tags: bakgate, kleshengere, Paris | Comments (4)Eiffeltårnet
Om man ikke har sett tårnet selv, har man garantert sett bilder før, jeg måtte poste det likevel da det var så fint lys sist gang jeg besøkte tårnet.
Dessuten var jeg vitne til en flokk på kanskje 30 souvinerselgere av blinkende stygge små tårn løpe veldig fort da politiet kom, og politiet i Paris kødder man ikke med, de er mørkt kledde, bevæpnet med batonger og gunnere som får enhver våpenbærers penis til å skrumpe inn ytterligere. Og det har sin effekt, jeg turte ikke en gang ta et lite bilde…
Konsert på Rock In 6. Aug.
Og i påvente av en skikkelig plakat klistrer jeg like gjerne opp et bilde av meg selv. Og jeg vet det er bra, jeg mottok nemlig en mail fra en fremmed mann og han sa følgende:
“jeg set alle bilde din kjempe bra sexy du”
Det hjelper at bilde er blurry og jeg ser veldig veldig blond ut.
Vi skal altså spille sammen Fortid på Rock In på torsdag.
Kom gjerne og hils på meg jeg lover å ikke gjemme meg backstage.
Drømmen er en sexy hjerne…
Det var atter en pubkveld og vi drakk øl. De menn rundt meg hadde nådd et barnslig nivå av kofforthumor og en tilnærming til damer som sjenerte pubertale tretten år gamle gutter til å virke selvsikre og sjarmerende.
Jeg hadde nettopp hørt på en bekjent langt ute i omgangskretsen snakke om ”kjøttpikk” og ”blodpikk” og ikke et ord ble nevnt uten at temaet dreide seg om underliv og sex. Et godt eksempel var da en venninne skulle hjem og hun fikk høre:
− Åh, skal du pule, får jeg være med, er typen din der, får jeg se på? Kan jeg ta bilder?
Der måtte jeg til slutt bryte inn:
− Det er akkurat som om alle har kjørt seg inn i bare ett spor her og nivået er ikke akkurat høyt, er det lenge siden…?
− JA! Kom det fort og momentant fra flere kanter og det var bare mannestemmer som pratet.
Jeg som den omtenksomme dama jeg er begynte å komme med vennligsinnede råd:
− Kanskje nettsjekking er en greie, eller Gloria Flames? Personlig har jeg jo fått mye…
− Ja du, du er jo dame, du er definitivt i riktig miljø, bare se rundt deg, dere to som sitter ved dette bordet er de eneste damene i lokalet!
Helt riktig, de hadde selvfølgelig rett, det var et koldtbord og en settekasse med gamle og nye skatter og godbiter rundt meg, et riktig så herlig utvalg av ”the duder” (Lebowski), Bill og Ted-er, kanskje et innslag av noen gamle Alice Cooper lookalikes, unge punkere (de kan jo være søte, men…) og folk som ikke forstår at det er fint å bytte t-skjorte innimellom selv om ikke alle har logoen til favorittbandet på.
Jo da, her var utvalget rett foran meg, mye å ta av for dem som liker sånt…
Jeg begynte å forklare at det er fint om vedkommende ikke røyker, at personen har en intellektuelt fungerende sexy hjerne og er attraktiv. Og jeg forstår hvor ille ute jeg er å kjøre. Bare tenk, de menn som studerer på HF, de har et superutvalg av damer. Tenk som politiske bevisste som vet og forstår feminisme, de kan velge i skikkelig bra damer og jeg er en av hundre. Hvor finner jeg sånne? Ikke der jeg henger i hvert fall, langt derifra. Derimot har jeg en tendens til å date ingeniører, kanskje en og annen sivilingeniør, menn studerer jo bare sånne fag og det er helt okay, hjernen kan fungere på mange plan, og en kan jo faktisk lese bøker selv om en er interessert i teknologi. Musikere kan jeg ikke menge meg med, det er så altfor lite miljø…
− Åkey, nå begynner du å prate krav. Du snakker med menn som bare vil ha sex, thats it…
− Hvor lenge siden? Spurte jeg forsiktig;
− Jul! Svarte en.
− Forrige sommer! Kom det fra en annen.
Jeg ble stille. Krav kunne vel alltids vente og kanskje jeg ikke skulle skryte barnslig og banalt av antall booty calls forrige helg, for mens jeg sliter med alle disse kravene mine, sliter de med absolutt null tilgang. Jeg vil uansett holde på at jo mer krav, jo bedre og om man ønsker kun sex, er hjernen kanskje ikke noe særlig til tema. Og for noen er kanskje ”noe” bedre enn ingenting.
Musikken var høy, jeg samtalene ble mer og mer grøt, jeg hørte et bandmedlem til et annet;
− Neste øving må vi øve på rivmafjdfDFagIHsd
Jeg fort, før jeg rakk å tenke, før fornuften fikk meg til å holde kjeft;
− HÆ? Øve på rimjobs?!
Dermed var oppmerksomheten rettet mot meg, i et lite sekund og øyeblikk klarte jeg å overgå dem.
− Æææææsj du er ekkel! Å fy deg, så vemmelig, Vuæææ…
− Man kan jo bare vaske seg først, prøver jeg spakt, og så må jeg til med all min herlige internettkunnskap tatt fra urbandictionary.com, noe jeg forsøker å understreke flere ganger. Men min troverdighet var svekket, jeg forsto de mente jeg hadde overgått dem og bare det faktum at jeg hadde nevnt ”sexy hjerne” fremsto som en vits.
Men neida, jeg gir meg ikke for det, jeg står på like standhaftig videre.
Filed under xxx | Tags: dårlig humor, koffort, rimjob, sex, sjekking | Comments (8)Kronisk raseri
For en stund siden ble jeg skikkelig sur.
Nei sur er ikke beskrivende, jeg ble sint, rasende, fly forbanna. Jeg følte nesten trang til å ty til vold og ønsket vedkommende det var rettet mot alt vondt.
Det var ingenting jeg kunne verken si eller gjøre da det eneste jeg møtte var utømmelige mengder urimelighet. Og er det noe man verken kan møte eller snakke fornuft med er det urimelighet, jeg har heldigvis lite erfaring med sånt, derfor blir jeg mer eller mindre handlingslammet når jeg blir utsatt for det.
Jeg forlot vedkommende i raseri og da jeg våknet neste morgen var jeg fortsatt like sint. Og det var mer enn slitsomt, for er det noe som gnager og sliter er det sinne, det tærer og gjør vondt og det kunne ikke lindres.
Jeg er ikke en sinna-person, jeg lar meg ikke irritere, ting går sjeldent inn på meg og oppfører folk seg usaklig så hører jeg ikke på dem. Jeg var som klisjeen ”lett til sinns” opplevde å bli holdt tilbake og nærmest utslitt av sinne som aldri så ut til å dempe seg. Jeg forsto at jeg var utsatt for noe som var utilgivelig, noen hadde tråkket rett over mine grenser.
Jeg kom til å tenke på det herlige konseptet mind-games. En mann jeg kjente irriterte seg over at alt han møtte hos meg var likegyldighet, for jeg hadde jo ingen skikkelige reaksjoner. Hele konseptet var å få meg til å reagere og hvis jeg reagerte, hadde han overtaket, da følte han at han en viss kontroll over meg. Han møtte ikke likegyldighet, men en dame som ikke gadd og ta til å bry seg om urimelighet og usakligheter.
Jeg nekter å akseptere disse spillereglene, jeg kan ikke la tilfeldige usympatiske mennesker sette premissene, har noen tråkket over mine grenser, har jeg rett til å reagere, å bli fly forbanna og legge vedkommende for hat om jeg må.
Om disse følelsene vedvarer over en lenger periode, er det ikke personen jeg er sint på sitt problem, men mitt eget.
Og det dempet seg aldri, hver gang tankene mine gikk i en viss retning, ble jeg like sint, det var mer enn distraherende, og det var en smule skremmende, for tenk om jeg ble bitter? Tenk om jeg skulle falle inn i et slags kronisk stadig tilbakevendende raseri? Tenk om jeg aldri igjen kunne sette meg ute i sola og bare føle bare godt uten å ane mørke tunge skyer konstant ligge i bakgrunnen og murre? Hva om jeg var i ferd med å bli et bittert sinnamenneske?
Sånn vil jeg ikke være, det er det ikke snakk om. Det er skadelig, ukomfortabelt, det svekker immunforsvaret, det forringer livskvaliteten, det går ikke an å leve sånn.
Dermed begynte jeg å fylle dagen med gjøremål, avtaler, menn, øvinger, musikk og jobb fra morgen til kveld, ikke tid til en tanke, ikke en eneste liten stund til å skrive, blogge eller lese om andres grums. Jeg kjøpte meg smykker, nye topper, fine klær, bestilte reiser, spiste god mat, møtte nye mennesker, gamle kjente, gikk på dater, hadde tilfeldig sex, øl og drinker, alt som hører sommeren til.
Og der plutselig, rett foran meg, midt i alt dette så jeg ansiktet til vedkommende igjen, mennesket jeg aldri skulle se igjen var der foran meg, tilfeldig på gata, ufarlig, helt vanlig, der var nesten et smil. Et hei, vi pratet igjen, ingen vonde følelser, alt er bra.
Og hei, jeg er fin igjen, jeg er ikke sint. Tenke seg til, det gikk bort, alt er bra igjen og det er så godt. Jeg har lettet. Så enkelt var det.
Måtte jeg aldri oppleve å bli langsint igjen.
Fyll og fødsel
Er jeg uberstreit og gammeldags som ikke helt klarer de to ordene i samme setning? Eventuelt er jeg så historieløs at jeg ikke kjenner til mine gamle hedenske tradisjoner.
Det er så mye jeg ikke vet, faktisk så vet jeg nesten ingenting.
Min øyeblikkelige reaksjon da en bekjent fortalte om hennes manns fylleplaner rett etter barnets fødsel var:
“Hva faen?! Hvorfor skal han på fylla etter at DU har føda?!
Han skal selvfølgelig feire at han har blitt far. Men jeg var fortsatt like undrende;
“Jammen hæ, liksom? Hva er dette for noe?”
Så nevnte jeg saken for noen andre;
“Jeg kjenner en mann som planlegger å gå på fylla rett etter kjæresten har født!”
“Hæ?! Er det mulig?!” Var svaret fra de fleste helt til en venn av meg sa:
“Du vet det er en tradisjon? Jeg har vært på fylla med mange nyfedre jeg, mødrene må jo sove, sove og sove etter en fødsel og sykehuspersonell tar seg av barnet, hva skal han gjøre i mellomtiden da?”
“Jammen hallo liksom! Dama har nettopp født, er hun riktig uheldig har halve underlivet nettopp revna, au, au stakkar! Og hva med det nye lilleskrikemenneske? Skal han møte det for første gang i bakrus?”
“Vel, det er nå i hvert fall en tradisjon” Fikk jeg høre igjen.
Jeg vet ikke mye om fødsler annet at mange sier det gjør vondt, jeg vet enda mindre om hva faren foretar seg, kanskje han er tilstede eller venter i et annet rom, det får så være. Jeg vet ikke noe om hva han gjør etterpå, men synes det er logisk nok at hun må hvile etter en fødsel.
Men nå vet jeg at ordet barsel kommer av barnsøl. I en tekst om hedenske drikketradisjoner står det beskrevet tradisjonen om å drikke øl ved overganger.
Til grunn for den kulturelle orden, slik man forsto den i hedensk tid, lå to fundamentale materielle størrelser – øl og mjød. Drikking av disse markerte overgangsritene, barsel – barnsøl ble drukket ved barnets fødsel, festaröl ble drukket ved forlovelser…
I dag er det mange som kaller det krympefest, eller krympelag, noe som visstnok skal bety feiring om at mors omfavn krymper, blir mindre og går tilbake til det normale noe som er en konsekvens av barnet blir født, naturlig nok.
Så det å drikke seg dritings, eventuelt “å ta en liten fest” (noen skinnhellige som vil føle seg bedre enn andre vil hevde det er en forskjell) når barnet er født er altså en sosial aktivitet som har pågått igjennom generasjoner og det har gått meg hus forbi, jeg gjetter at den tradisjonen kanskje er litt utdøende? Eventuelt kjenner jeg altfor få som danner familie eller kanskje jeg kommer fra meget streite og fine kår? For i mine ører høres krympelag/fest ut som et harry russeprosjekt, eventuelt noe man bedriver på danskebåten, og navnet i seg selv er en smule sexistisk, om jeg har forstått opprinnelsen fra navnet riktig.
Men tradisjoner er jo ikke nødvendigvis noe vakkert og fint, men det har gjerne en effekt som gjør at folk føler seg litt ovenpå når de gjør litt ufine ting. ”Det har jo pågått så lenge og min far gjorde det samme liksom, historisk kontinuitet og sånt…”
Eventuelt kan en bare si det som det er; Enhver anledning er en god anledning til en fest, og er en ikke fullstendig misantropisk kan en også feire at et nytt menneske har kommet til verden og håpe på det beste. Og vi damer skal jo la oss sjarmere av stolte fedre, og jo fullere de er desto stoltere.
Men åkay fest i vei, kanskje jeg er hyklersk nok til å skåle med en stolt nybakt far. Så får en bare ta seg sammen å være stødig når en møter det nye bittelille mennesket dagen derpå forhåpentligvis uten fylleånde, ren og pen.
Filed under Patriarkat, Sex sex sex (og kjønn), Tull og Tøys, kjønn, uteliv | Tags: kjønn | Comments (17)
Testresultater og fasit
Hva skal jeg si? Folk har vært flinke til å gjette. Her er fasiten med lenker, skjønner du ikke umiddelbart får du ta turen innom bloggene. Jeg håper ingen er sure for at jeg har brukt tekst fra deres blogg, jeg satser på at det gikk greit da det stort sett er ok og sitere andre bare man oppgir hvem og hvor det kommer fra.
Forøvrig hadde det vært morsomt å vite hva som får folk til å tenke kjønn ut i fra små enkle linjer (annet enn at det var en poll der), er det teksten innhold? Hvordan den er skrevet? En kombinasjon, noe helt annet?
Alle kan ha tannverk, men kanskje mest jenter skriver om moren sin, egenverdi og kjærlighet eller doen sin? Hører vi sjeldnere historier om rusmisbruk fra kvinner, eller er det ordene, setningsoppbygning og formulering, eller ren og skjær gjetting?
Om jeg fant en effektiv måte å teste det på ville det vært gøy å teste andre assosiasjoner om tekstforfatteren, alder, utdannelse etc.
Om noen har et forslag ta gjerne kontakt på androida@gmail.com
Selv har jeg nå prøvd en assosiasjonstest om mine holdninger til kjønn og jeg skal være dønn ærlig og legge ut resultatet;
Moderat assosiasjon mellom mannlig og matematiske og naturvitenskaplige fag, og kvinnelig med humanistiske, kunstfag og språkfag.
Auda. Til min unnskyldning kan jeg si at mine venninner stort sett befinner seg på den humanistiske, kunstfag og språklige siden og menn i mine omgivelser er gjerne ingeniører eller noe der omkring. Når noen nevner litteratur og skriveferdige mennesker flyr tankene mine gjerne lett til kvinner selv om jeg selvfølgelig vet om noen gode mannlige forfattere også.
Du kan jo ta testen selv og sjekke hvordan du assosierer.
Ellers er det nok av andre fordommer du kan teste ut. Selv assosierte jeg i større grad våpen til hvite amerikanske menn enn fargede. Tarantino har gjort sitt forstår jeg…
(Forøvrig vil jeg anbefale engelskspråklig da oversettelsen var litt knotete på noen av de siste spørsmålene)
Og nå over til saken, resultatet av den uhøytidelige bloggekjønnstesten;
1.
White trash skrevet av Kristiane
Jeg satt vis a vis Verdens Største Idiot på bussen i sted. Han var i følge med en fåmælt kvinne, og inne på bussen traff de det jeg etter hvert forsto var sønnen i huset. Sønnen satt og bladde i Motorbørsen, et blad med annonser for bruktbiler.
VSI (hele veien i et bjeffende, brautende besserwisser-tonefall): – Jaså, gutt, du ser på bil?
Sønn: – Mhm.
VSI: – BMW? Du må’kke kjøpe BMW!
Sønn: – Næh, jeg hadde ikke tenkt det, da …
VSI (avbryter): – … pakkisene har overtatt BMW, vøtt. Mercedes også, har blitt helt ødelagt, var jo biler med litt klasse, men nå er det bare Ali Baba som kjører rundt i BMW.
2.
Formativt & normativt skrevet av Abre
Da jeg var ung pleide jeg å le av tynnhåra, korpulente mannfolk i 40- eller 50-åra, med utvaskede Led Zeppelin-T-skjorter og trange jeans. Gamle 68-ere og hippies og rockere, som mimret om studentopprør og Woodstock, og som nektet å innse at tida hadde løpt fra dem. Dinosaurer, som mente at all musikk etter cirka 1979 var bare tøv.
3.
Maria säger har skrevet To rom og do
Doen min suser. Jeg åpner vinduet akkurat passe mye, drar ned persiennen, kanskje til og med gardinen. Går en siste gang på do, slukker lyset, legger meg til under dyna, slumrer. Og så. Sss. Jeg blir våken som søren. Det var ikke doen? Sssildre. Jo, for svarte. Surkle, suse. Doen min.
4.
Lindkvists har skrevet Mitt liv med en hund
Jeg innrømmer det: før jeg møtte Emma var jeg full av fordommer mot sånne som henne. Krevende hårete skapninger, tenkte jeg! De må luftes, mates og gå tur med daglig. De vil hindre en i å legge opp dagen slik man selv ønsker, de vil legge beslag på tid og få en til å gå hjem alt for tidlig. Og de koster. Hvorfor noen frivillig skaffet seg slike skapninger, attpåtil betalte tusenlapper for det, var over min fatteevne.
5.
Nidvegvesenet har skrevet En busstur, fire-fem dager og uante mengder øl seinere
Bussen er rolig. Det er egentlig ganske rart, med tanke på at veien er bygd etter den sveitsiske ostestrukturen på rød sand som stadig sklir vekk. Bussen hadde ikke vært mer skranglete om den så hadde hoppet tau bortover brostein. Trass i dette var det en veldig avslappende tur, og jeg trur det må ha vært mangelen på Rio-støy.
6.
Infelle har skrevet Egoisme og kjærlighet
I går var en rar dag.
Jeg snakket med mamma for første gang på tre uker.
Jeg var på kino alene.
Jeg røyket tjue Marlboro Lights, selv om jeg har sluttet.
Jeg fant ut at bestevennen min er homo.
7.
Room 217 er narkoman av Room 217 (oppdaterer altfor sjeldent)
Tillat meg å elegant hoppe over den lange rekken av feilsteg, erkjennelser, nådeløse fakta og fatale rusepisoder som ledet til at det omsider lyktes meg å innse at jeg kunne velge mellom å gå til grunne eller slutte helt med stoff og alkohol. Fra min første smak av pils tidlig i tenårene til min siste linje med amfetamin for seks uker siden har det gått fjorten år, og under denne tiden har jeg tatt lett på alle sjangser livet generøst har bydd meg. Jeg har ingen utdannelse, ingen eiendom, ingen partner i livet, ingen barn og ingen sosial krets. På den positive siden har jeg vært en rimelig påpasselig misbruker ting til tross, og har derfor ingen gjeld eller fiender, og jeg har også en trygg jobb (som man rett nok kunne satt en skarp sjimpanse til å gjøre, men jeg tjener mine egne penger og er stolt av det).
8.
Amos Keppler skrev om Egenverdi
Mange mennesker i dag kjenner ikke sin egenverdi, det vil si det de er eller kan bli i kraft av seg selv, mer eller mindre uavhengig av andre mennesker.
Uten den tryggheten, den indre harmonien og troen på egne krefter blir man naturlig nok usikker og lettere utsatt for andres ofte ødeleggende innflytelse. Det kan gi seg mange utslag, men først og fremst gjør det folk engstelig for å bli fordømt, enten av samfunnet familien eller venner. De våger ikke ta sjanser, av frykt for å bli utstøtt av det gode selskap. Jeg har god kjennskap til det, da flere jeg kjenner har det problemet, og det er heller ikke vanskelig å observere i samfunnet som helhet.
9.
Asjur har skrevet It’s a beautiful day
Det handler om kjærlighet. Det handler om å bry seg. Om å bli trygg nok inn i seg selv til at det skapes et rom der det er lov til å være øm, lyttende, møtende, glad og medfølende. Og med en ekte interesse for den andre. Interesse for at den andre har det bra, at man faktisk bryr seg om hva den andre tenker.
10.
Lisa Kosakiewicz skrev Har Kåre vært her i dag?
”Jeg hater deg så mye!”, sier den hyggelige jenta og demonstrerer, hun holder et lite åpenrom mellom tommel og pekefinger. “Jeg hadde den verste drømmen om deg!” Jenta jeg skulle ønske jeg var venninne med, den kjempehøye, tiltrekkende jenta jeg har lyst til å klemme på når hun kommer og dra henne i hestehalen. Så mye, det er ikke mye, det er bare litt, men det er. Og nå er hun full, nå kan hun si det, nå kommer betroelsene. “Jeg hater deg så mye!”
11.
Gneis skrev om Fucking good friends
Heretter er vi bare venner, er vi enige om. Vi var aldri noe annet. Vi var bare venner hele veien. Men venner på den første måten var liksom litt (mye) morsommere enn sånn standard venner greie uten sex.
12.
Sviktende tannhelse er skrevet av
skrevet Av Fata på Niflheim
(Edit; ser nå at teksten er fjernet, burde jeg ikke brukt den?)
Et øyeblikks ekstase fikk meg foran tastaturet. I en ørken av smerte har jeg oppdaget en funklende oase. Ikke før jeg hadde knasket en Pinex Forte følte jeg meg stø nok på beina til å skimte oasen – et øyeblikks helbred og avslapning.
De siste tre døgnene har bestått av irritasjon, bunnløs fortvilelse og enkelte gløtt av håp. Nå er jeg i villrede om hvor smertene egentlig hadde sitt opphav. Nedre visdomstann på høyre side? Eller kanskje jekselen lengst til høyre oppe? Det betyr mindre for hvert minutt som passerer.
13.
Hetetid skrevet av Lill
Det er ufattelig varmt, selv i min ellers så kjølige lille betongblokk av en leilighet, jeg finner frem gulvviften fra hjørnet i gangen hvor den har støvet ned hele vinteren, jeg drikker litervis med vann og setter alle vinduene på vidt gap. Langtidsvarselet sier stabilt 30 grader de neste 7 dagene. Jeg er bakfull på en torsdag og ikke særlig villig til å røre meg, men hjernen har jeg ennå ikke funnet noen av-knapp for.
14.
Grillfest på postkontoret er skrevet av
Dauingen – en mager fyr det bare er skjelettet igjen av.
Mannen og kvinnen skrider over gaten mot postkontoret. Brad åpner døren for Angelina og hun går inn. De smiler forelsket. Alle kan se hvor tiltrukket de er av hverandre. Det formelig stråler av dem. Hvert eneste lille blikk hver av dem sender den andre er fylt av kåthet og forventning.
Filed under Internettliv, kjønn | Tags: , bloggere, blogging, fordommer, kjønn, skriving, test | Comments (17)Gjett bloggerens kjønn
For en stund tilbake siden var jeg i litteraturhuset og hørte på en samtale med sosiolog Unn Conradi, forfatterne Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik i forbindelse med utgivelsen av “Har vi henne nå?”. Temaet var forfatterskap og mediene, kvinnelig forfatterskap vel og merke…
Jeg fikk ikke noe mer ut av det enn det jeg allerede vet, hvor mange ganger må en egentlig repetere og bekrefte Simone de Beauvoir? S
Subjekt/objekt/definere/å bli definert, å være det andre. Ting har ikke endret seg. Det var klamt, jeg mista kontaktlinsen min og måtte gå. Vi stamper i samme gjørme her, hva gjør vi nå? Undrer jeg, gang på gang..
Samme hvor mye jeg personlig ønsker at dette skal være et ikke-tema på grunn av det åpenbare faktum at kvinner og menn ikke skriver så ulikt, så kommer man ikke unna det. Så ja, det var naiv ønskedrøm verses realitet.
Her kunne jeg for eksempel sitert en mannlig litteraturkritiker bare for å understreke et poeng, men Fjordfitte har allerede gjort det.
Avil får også spørsmål om kjønn.
Så hvordan står det egentlig til? Skriver menn og kvinner egentlig så ulikt? Her er litteraturtesten; Er forfatteren mann eller dame?
Men jeg stopper ikke her, for jeg lurer, hvordan er det med bloggere? Hva slags forestillinger og forventninger har du til blogg og kjønn? For min del må jeg innrømme at jeg ikke alltid har oversikt, spesielt når bloggeren velger kjønnsnøytrale nick, da kan jeg lese flere poster før det går opp for meg og hvorfor jeg føler at jeg må vite aner jeg ikke.
Jeg har derfor gjort følgende; jeg har latt meg inspirere og samlet et lite utvalg tekster, klippet ut de første linjene fra noen utplukkede, så kan du gjette kjønnet på forfatteren. Dette er ikke blodig alvor, men uhøytidelig og morsomt, bare for gøy.
Jeg har skamløst lånt fra andre bloggere uten å spørre om tillatelse da det ville vært altfor tidkrevende, hvis du finner utdrag fra din egen tekst og ikke liker det, da beklager jeg, send meg en mail på androida gmail com og jeg fjerner den med en gang. Men ta det som et komplement, det er bare positivt ment, jeg plukker ikke fra blogger jeg ikke liker.
Har du forslag til noe som burde vært på lista? Send det gjerne inn.
Lenke til tekstene og fasiten kommer i neste innlegg. Kommenter gjerne, men ikke namedrop bloggeforfatterne er du snill. Er du en bloggleser vil du helt sikkert kjenne noen igjen.
Det er ferietid og rolig (ikke så mye besøk på siden som det en gang var) så lenk gjerne til innlegget, det hadde vært gøy med litt respons.
So here we go:
1.
Jeg satt vis a vis Verdens Største Idiot på bussen i sted. Han var i følge med en fåmælt kvinne, og inne på bussen traff de det jeg etter hvert forsto var sønnen i huset. Sønnen satt og bladde i Motorbørsen, et blad med annonser for bruktbiler.
VSI (hele veien i et bjeffende, brautende besserwisser-tonefall): – Jaså, gutt, du ser på bil?
Sønn: – Mhm.
VSI: – BMW? Du må’kke kjøpe BMW!
Sønn: – Næh, jeg hadde ikke tenkt det, da …
VSI (avbryter): – … pakkisene har overtatt BMW, vøtt. Mercedes også, har blitt helt ødelagt, var jo biler med litt klasse, men nå er det bare Ali Baba som kjører rundt i BMW.
2.
Da jeg var ung pleide jeg å le av tynnhåra, korpulente mannfolk i 40- eller 50-åra, med utvaskede Led Zeppelin-T-skjorter og trange jeans. Gamle 68-ere og hippies og rockere, som mimret om studentopprør og Woodstock, og som nektet å innse at tida hadde løpt fra dem. Dinosaurer, som mente at all musikk etter cirka 1979 var bare tøv.
3
Doen min suser. Jeg åpner vinduet akkurat passe mye, drar ned persiennen, kanskje til og med gardinen. Går en siste gang på do, slukker lyset, legger meg til under dyna, slumrer. Og så. Sss. Jeg blir våken som søren. Det var ikke doen? Sssildre. Jo, for svarte. Surkle, suse. Doen min.
4.
Jeg innrømmer det: før jeg møtte Emma var jeg full av fordommer mot sånne som henne. Krevende hårete skapninger, tenkte jeg! De må luftes, mates og gå tur med daglig. De vil hindre en i å legge opp dagen slik man selv ønsker, de vil legge beslag på tid og få en til å gå hjem alt for tidlig. Og de koster. Hvorfor noen frivillig skaffet seg slike skapninger, attpåtil betalte tusenlapper for det, var over min fatteevne.
5.
Bussen er rolig. Det er egentlig ganske rart, med tanke på at veien er bygd etter den sveitsiske ostestrukturen på rød sand som stadig sklir vekk. Bussen hadde ikke vært mer skranglete om den så hadde hoppet tau bortover brostein. Trass i dette var det en veldig avslappende tur, og jeg trur det må ha vært mangelen på Rio-støy.
6.
Jeg snakket med mamma for første gang på tre uker.
Jeg var på kino alene.
Jeg røyket tjue Marlboro Lights, selv om jeg har sluttet.
Jeg fant ut at bestevennen min er homo.
7.
Tillat meg å elegant hoppe over den lange rekken av feilsteg, erkjennelser, nådeløse fakta og fatale rusepisoder som ledet til at det omsider lyktes meg å innse at jeg kunne velge mellom å gå til grunne eller slutte helt med stoff og alkohol. Fra min første smak av pils tidlig i tenårene til min siste linje med amfetamin for seks uker siden har det gått fjorten år, og under denne tiden har jeg tatt lett på alle sjangser livet generøst har bydd meg. Jeg har ingen utdannelse, ingen eiendom, ingen partner i livet, ingen barn og ingen sosial krets. På den positive siden har jeg vært en rimelig påpasselig misbruker ting til tross, og har derfor ingen gjeld eller fiender, og jeg har også en trygg jobb (som man rett nok kunne satt en skarp sjimpanse til å gjøre, men jeg tjener mine egne penger og er stolt av det)
8.
Mange mennesker i dag kjenner ikke sin egenverdi, det vil si det de er eller kan bli i kraft av seg selv, mer eller mindre uavhengig av andre mennesker.
Uten den tryggheten, den indre harmonien og troen på egne krefter blir man naturlig nok usikker og lettere utsatt for andres ofte ødeleggende innflytelse. Det kan gi seg mange utslag, men først og fremst gjør det folk engstelig for å bli fordømt, enten av samfunnet familien eller venner. De våger ikke ta sjanser, av frykt for å bli utstøtt av det gode selskap. Jeg har god kjennskap til det, da flere jeg kjenner har det problemet, og det er heller ikke vanskelig å observere i samfunnet som helhet
9.
Det handler om kjærlighet. Det handler om å bry seg. Om å bli trygg nok inn i seg selv til at det skapes et rom der det er lov til å være øm, lyttende, møtende, glad og medfølende. Og med en ekte interesse for den andre. Interesse for at den andre har det bra, at man faktisk bryr seg om hva den andre tenker.
10.
”Jeg hater deg så mye!”, sier den hyggelige jenta og demonstrerer, hun holder et lite åpenrom mellom tommel og pekefinger. “Jeg hadde den verste drømmen om deg!” Jenta jeg skulle ønske jeg var venninne med, den kjempehøye, tiltrekkende jenta jeg har lyst til å klemme på når hun kommer og dra henne i hestehalen. Så mye, det er ikke mye, det er bare litt, men det er. Og nå er hun full, nå kan hun si det, nå kommer betroelsene. “Jeg hater deg så mye!”
11.
Heretter er vi bare venner, er vi enige om. Vi var aldri noe annet. Vi var bare venner hele veien. Men venner på den første måten var liksom litt (mye) morsommere enn sånn standard venner greie uten sex.
12
Et øyeblikks ekstase fikk meg foran tastaturet. I en ørken av smerte har jeg oppdaget en funklende oase. Ikke før jeg hadde knasket en Pinex Forte følte jeg meg stø nok på beina til å skimte oasen – et øyeblikks helbred og avslapning.
De siste tre døgnene har bestått av irritasjon, bunnløs fortvilelse og enkelte gløtt av håp. Nå er jeg i villrede om hvor smertene egentlig hadde sitt opphav. Nedre visdomstann på høyre side? Eller kanskje jekselen lengst til høyre oppe? Det betyr mindre for hvert minutt som passerer
13
Det er ufattelig varmt, selv i min ellers så kjølige lille betongblokk av en leilighet, jeg finner frem gulvviften fra hjørnet i gangen hvor den har støvet ned hele vinteren, jeg drikker litervis med vann og setter alle vinduene på vidt gap. Langtidsvarselet sier stabilt 30 grader de neste 7 dagene. Jeg er bakfull på en torsdag og ikke særlig villig til å røre meg, men hjernen har jeg ennå ikke funnet noen av-knapp for.
14.
Grillfest på postkontoret
Mannen og kvinnen skrider over gaten mot postkontoret. Brad åpner døren for Angelina og hun går inn. De smiler forelsket. Alle kan se hvor tiltrukket de er av hverandre. Det formelig stråler av dem. Hvert eneste lille blikk hver av dem sender den andre er fylt av kåthet og forventning.
Når noen følger etter deg…
I natt så jeg en veldig deilig mann, han var så fin å se på, og mest av alt; han var alene og tilgjengelig. Her var det bare en ting å gjøre; å følge etter han.
Jeg fant ut at det var praktisk å vite hvor han bor sånn at jeg kan oppsøke han senere. På den måten kan jeg enkelt lære meg hans rutiner og vaner slik at jeg til enhver tid vet hvor han er…
Eh nei det var visst ikke sånn det var. Selvfølgelig tuller jeg nå. Det er bare at jeg begynner å bli lei av å skrive den samme historien gang på gang; den handler om antisosiale menn med stalker-tilbøyeligheter
Mitt første minne fra en stalkermann var på Majorstua. Jeg var tretten år og skulle til banken. Han hadde pøkk-frisyre (andre kaller det hockeysveis), en feit bart og en slitt olajakke uten ermer. En mann med stil, en skikkelig hunk. Midt på lyse dagen fant han ut at han skulle følge etter meg, vente utenfor butikkene når jeg handlet og da jeg løp, løp han også.
Historien er ikke noe mer spennende enn at jeg løp inn på en trikk som lukket dørene før han rakk og komme inn fordi han ble forhindret av en trafikkert vei og rødt lys. Hva han ville er ikke godt å si, men et sjarmtroll var han nok.
Mitt siste minne var i natt (okay to netter siden) da jeg krysset en park der jeg hørte hoing og hyl. En mann ville jeg skulle stoppe og da jeg ikke lystret, satte han seg like gjerne på en sykkel og tok meg igjen.
Han var ung, lys i hud og hår og jeg begynte å fomle etter mobilen min, den lå et sted i veska, et sted der ute syklet min venn, kanskje han hadde et fornuftig råd. Jeg klarte ikke å tenke bedre, jeg var bokstavelig talt skviset inn i et hjørne bak en barneskole midt på natta.
”Jeg måtte bare stoppe deg, du var så fin…”
Jøss, tenkte jeg og undret på hvor mobilen hadde tatt veien. Da jeg ikke fant telefonen eller noe annet med praktisk funksjon i veska mi, måtte jeg snakke til personen og det eneste jeg kom på å si var;
”Du får gå den veien og så får jeg gå den andre veien.” Jeg tror faktisk jeg smilte da jeg sa det, og fyren som åpenbart ville meg noe ga seg der og da:
“åkey” sa han og syklet sin vei.
Så enkelt var det. alt vel. Tenke seg til, det gjorde ikke vondt en gang.
Jeg har fortalt historien før, gang på gang:
Stalkeren
Denne mannen var iherdig og pågående, avslutningen på det hele var overaksende nok; han fulgte meg hjem.
Deres område
Biler som stopper, kjører sakte forbi, menn som tror de eier verden
Full og kåt.
En mann oppsøkte meg fra ingensteder, fant hjemmet mitt døra mi og meg, han kom også en natt til og enda en natt…
Og til tross for alt dette, hender det likevel at jeg går øde strekninger alene.
Alt i alt lurer jeg på om det finnes noen gode forklaringer på hva disse menneskene gjør ute så sent på natta etter mørkets frembrudd? Hva gjør de på gata alene? Hva med en anstand.
Les fjordfittes råd for å unngå voldtekt.
Forøvrig har jeg erfart at det er skadelig for meg å skrive slike historier fra mitt liv. Greit nok med sosialpornografene, de klikker bare stille rundt og onanerer, verst er det med pityfolket og hobbypsykologene. Hjelpetrøste, grøss og gru.
Filed under Hverdag, Patriarkat, Sex sex sex (og kjønn), uteliv, xxx | Tags: øl, bytur, overfall, stalkere, uteliv | Comment (0)