Du er så ekkel!

Å herregud så ekkel du er. Satan du er ekkel! jeg er har ikke ord på hvor motbydelig ekkel du faktisk er. Å fyfaen hvor du er ekkel. Ekkel ekkel ekkel! Grøss! Er det mulig? Ekkel! Sa jeg ekkel? Ja ekkel, æsj så ekkel… uææ!

Nå ble dette parodisk, men jeg mener det; Du er ekkel!

Neida, jeg bare kødda, du er helt okay.

Godt nytt år!

Roy liker lårhøye boots

Roy hadde mye rart, klær for enhver anledning, men han hadde ikke lårhøye boots og var det noe han ønsket seg så var det disse ”pretty-woman”- skoene.

Jeg har prøvd noen støvletter av det slaget ved et par anledninger. Det ene paret var av svart latex, hadde spiss ståltupp og 13 cm stilett heler av metal, det var ikke sko til å gå i, jeg ville ikke kommet av flekken og antageligvis brukket ankelen etter fem meter. De var antageligvis laget for stripping, hjemmelek, bondage og betalt poseringsknulling.

Det andre paret var et par røde veldig blanke boots, det så helt jævlig ut og bedre ble det ikke da jeg i tillegg hadde på meg et par blanke bukser av imitert skinn (og jeg virkelig klarer ikke kombinasjonen lakk og lær, det synes jeg er direkte smakløst). Et par så jeg i London og jeg liker ikke innrømme det, men jeg synes de nesten var fine, de var stramme av strechy materiale, hælene var ikke parodisk høye og det kunne sett tøft ut hvis jeg hadde et skjørt over slik at ikke kanten av skoa var synlige. Dog har jeg altfor tynne legger og det eksisterer ikke høye støvletter som ikke er for brede rundt ankelen min. Akk ja, luksusproblemer er også problemer…

Jeg kan nesten ikke forstå at jeg faktisk forteller om dette, men nå har jeg fått kommentaren om at det ser ut som jeg handler klærne mine i sexsjapper, så clasy er altså jeg… Men et sted går også grensen for meg, lårhøye boots er i mine øyne tacky og assosiasjonene ligger litt for nære sexindustrien, jeg ville ikke gått med noe sånt for kødd en gang.

Min venn Roy derimot syntes lårhøye boots var stilig og ville gjerne ha det selv. Han syntes det var trist at ikke vanlige skobutikker i Norge solgte sånt for det lot seg ikke oppdrive. Jo da han visste om Tanjas Playground, Orion, internett og postordre, men det er risikofylt og kjøpe en så dyr vare uprøvd og disse butikkene hadde ikke akkurat den modellen han ville ha og forøvrig er det svinedyrt og handle sånt i Norge.

Jeg derimot syntes ikke det var trist at vanlige skobutikker ikke solgte dysfunksjonelle porno-inspirerte sko. Jeg synes det er vanskelig nok i seg selv å finne sko som ser bra ut og det går an å gå i, så om skobutikkene i tillegg skulle flomme over av møkk tatt rett ut av pornoverdenen, ville det vesle utvalget bare krympet ytterligere. Og så det selvfølgelige; hvem vil egentlig at ”horeboots” skal være på moten? Små jenter kler seg i nok tacky møl som det er. Sånt samfunn vil jeg ikke leve i.

Men Roy hadde helt andre interesser, han ville og skulle ha disse pornobootsa, han fikk et det jeg vil kalle et snedig oppheng på sånne sko, det fløt rundt blader og postordre kataloger av et heller snuskete kaliber i hans hjem og jeg er sikker på at han drømte om slike boots når han sov. Dette opphenget var nesten litt irriterende.

Så dro jeg og Roy til London, alt på min regning selvsagt da jeg var den eneste som hadde evne til å faktisk spare opp til en slik reise og det var en smule dyrt, jeg betalte ikke bare for han, men også en annen kamerat. Tilbakebetaling kom i rykk og napp etterpå. I London fikk jeg et påfyll med nye klær, drakk øl og whisky og ved en feiltagelse tok jeg ut 700 pund i minibanken og hadde sedler plassert overalt på kroppen en periode. Jeg druknet i sedler og det var nesten litt skummelt, aldri har jeg båret på meg en så stor sum verken før eller siden. Jeg mente 70 ikke 700…

I London derimot var det lårhøye boots i annenhver skobutikk, muligens er porno verdenen og fetisjmiljøet godt flettet inn i det alternative og i subkulturer. Og ikke minst, nå kunne Roy endelig få seg lårhøye boots.

Det var bare det at Roy likte ikke noen av modellene, de var for trange, for brede, for høye, de hadde platå, var i feil materiale og var stort sett feil på alle måter. Det var veldig underlig, for selv klarte jeg ikke skille de fra hverandre, de så like tacky ut alle som en og vi begynte nesten og krangle, for nå syntes jeg at han laget store problemer av ingenting. En kan jo ikke bare dikte opp et produkt i hode og forvente at det eksisterer, ja i tillegg bli grinete fordi det ikke finnes. Dessuten så var det jo bare et par sko, jeg er sikker på at han kunne ha et fullverdig lykkelig liv uten disse skoa.

Dog mente han noe annet, så mens vi pløyde igjennom byen også da inkludert de litt mer sleazy butikkene, handlet vi inn CD-er, band-dingser, alternative klær, xxxxutstyr, god mat, alkohol og annen moro.

Og siste dag da alt håp nesten var ute fant Roy disse berømmelige bootsa sine, de befant seg nede i en kjeller på en litt bortgjemt butikk i Camden og de var akkurat slik han ønsket seg. Lykkelig dro han kortet og verden hans ramlet sammen like etter, der var selvfølgelig ingen dekning og det fløy hybelkaniner og fluer ut av lommeboka hans. Pengene hadde blitt slukt av de alternative klubbene, whisky, et par råtøffe bukser, film og CDer for ikke snakke om et korsett.
Han så ulykkelig på meg med et tiggende blikk, han våget aldri og spørre og jeg ristet svakt på hodet; Don´t even try!

Han ruslet igjennom Camden med bøyd hode og jeg følte meg ond. Ond, ond, ond! Roy hater meg kanskje litt på grunn av dette ennå. Men det må ikke glemmes at jeg allerede hadde sponset med turen og antageligvis hadde lagt ut 10.000 kroner allerede, et sted går grense og det er ved lårhøye boots.

NB. Jeg var ikke seriøs om at det ser ut som klærne mine er handla på pornosjapper. Jeg tullet med at mange drar gufne og irriterende paralleller mellom ”alternative” klær, livsstil og klesstil og sexindustrien.

Hvor er alle Oslofolka?

Seriøst, hvor er dem?
Jeg har kanskje en eller to venner som opprinnelig er fra Oslo og sikkert noen flere lenger ute i bekjentskapskretsen. Men de aller fleste jeg kjenner kommer fra helt andre steder i landet og noen kommer fra utlandet, det største landet av dem alle.

Dette blir tydelig ved høytider da alle forsvinner ut av Oslo og sentrum blir til ødemark. Så sitter noen av oss her igjen da, alene og forlatt, og endelig kan de som ikke feirer jul benytte seg av hockeybanen på Marienlyst der vi ellers bare ser hvite (eventuelt rosa…) tryner.

Det er ganske hyggelig på den eneste åpne rockepuben i Oslo der man samles etter julemiddagen med sekkene fulle av nye ting for å drikke øl til puben stenger

Dermed kommer dem hjem igjen i romjula mette med ekstra påfyll av ullsokker, så man igjen kan fylle Oslo-parkene med horror, skyte raketter på hverandre mens man fryser og drikker seg fulle på årets mest oppskrytte festdag.

Det er og blir snedig at jeg kjenner så få som opprinnelig er fra Oslo. Alle flytter fra små steder til større byer, kanskje jeg burde gjort det samme?

Politisk korrekt

Politisk korrekt, hva er det? For meg ser det litt ut som noe en grumsete meninger kaller motparten i en diskusjon.
Her er en gammel IRC logg der en gutt på 18 forklarer meg hva politisk korrekt er:

tirsdag, 27. mai 2003
Gutt > syns det er litt æsj med jenter som skal spille på sluty og kinky greia uten helt å ha utsende til det
Gutt > overfladisk
Gutt > men sånn er det nå bare en gang
Hell > det er mange som har meninger om hvordan en jente bør være
Gutt > hehe
Gutt > jeg syns man skal si hva man mener
Gutt > ikke være så politisk korrekt
Hell > javel
Hell > så du mener at de som er politiske korrekte ikke sier det de mener?
Gutt > jeg mener at mange holder tilbake meningene sine fordi de er usikre på hvordan folk vil reagere
Hell > så det er politisk korrekthet?
Gutt > folk er opptatt av å være så ekstremt åpne
Gutt > det er politisk korrekt
Gutt > være for åpen og tolerant
Hell > javel, så politisk korrekthet handler om å være åpen og tolerant? Men hva har det med å ikke utrykke det man mener?
Gutt > åpen i form av man ikke er helt naturlig
Gutt > slik at man tolerer mer enn det man egentlig gjør
Hell > så du mener altså at politiske korrekte folk ikke er naturlige og tolerer mer enn det de egentlig gjør?
Gutt > ja

Først var han inne på noe, men så mista han tråden helt.

PK debatten er nesten like tynnslitt og døll som bruken av begrepet ”politisk korrekt”, men likefullt og likevel får man fortsatt høre det av meningsmotstandere. Det er litt sånn som de folka som trodde at konseptet ytringsfrihet var retten til å uttale seg uten at noen tar til motmæle. Og det er like guffent som å tabuisere visse temaer.

Mitt forslag er å bare kutte ut slike hersketeknikker i diskusjoner, kom til saken, si hva en vil og ta konsekvensen av det.

Sier en noe rasistisk, synes jeg det er helt greit at noen påpeker det, det å prøve å luske seg unna med å kalle motstanderen PK er bare veikt og feigt. På samme måte er det guffent og ikke ville ta i temaer som kan virke støtende fordi en synes det er viktigere å være omgjengelig&grei.

(Nei, jeg har ikke alle gamle IRC-logger, jeg tok bare vare på noen samtaler av en eller annen grunn fordi de var morsomme og på et mystisk vis har noe overlevd til tross for mange PC-krasj)

Oisann

Jeg hadde jo ikke tenkt å fortelle hvem det var da, men så outer han seg selv.

Jeg skjønner ikke helt hva jeg gjorde med den fyren i utgangspunktet. Men hva kan en dame si? Man gjør de snedigste feilvurderinger i fylla. Akk og ve, det var en dårlig periode i mitt liv. Det skal ikke gjenta seg.

Ut i fra kommentarfeltet ser det nesten ut som ingen av dem ser forskjell på en personlig blogginnlegg og et innlegg i en feministdebatt, og “en enkelt mann i en personlig blogginnlegg” og “menn”.

-
-
PS. Jeg regner med at han som jeg bare tuller, for ellers er det mer trist enn morsomt og bli satt i en så retarded kontekst. Vel der har vi internett.

(Kritiser gjerne bloggens innhold, men da vil jeg at en skal forholde seg til det som faktisk er, ikke dikte opp sitt eget innhold.)

Jeg gjorde det vederstyggelige

Jeg gjorde det vederstyggelige, det jeg aldri skulle gjøre, det ligger langt under min verdighet, det jeg absolutt aldri gjør og aldri bør gjøre, noe jeg bare leser om i ukeblader og tenker; jøss for noen nek, hva skjer i hodene deres? Eller jeg synes rett og slett bare synd på dem. Tenk at noen kan bli så fortapt

Men nå, dette her er veldig trist, nå er jeg et stakkarslig nek, jeg gjorde nemlig det ufyselige; Jeg faket orgasme!

Se der kom tilståelsen og ikke bare i en intim samtale med en venninne, nei på internett, så alle kan lese, til og med ekser og bandmedlemmer og de ville sikkert blitt en smule brydd. Men ja, jeg faket og det var en veldig dårlig idé. Det er ganske pinlig sak egentlig.

Og selvfølgelig kommer jeg på alt jeg heller skulle ha gjort i ettertid. Det er alltid sånn, de gode replikkene og svarene kommer sigende etter leggetid, når ordvekslingen er avsluttet for mange timer siden.

Jeg skulle heller bare stoppet det hele og sagt at, nei sorry, dette funker ikke for meg, vi må enten begynne på nytt eller bare glemme alt sammen, ta en kopp te, skravle ellers kan jeg bare gå så du får gjort deg ferdig uten meg, for dette bare går ikke.

Men akk, nei, den gang ei.

Fyren hadde prøvd seg på meg med jevne mellomrom i lang lang tid, og da snakker vi år, kanskje siden nittitallet. Det er ikke sånn at vedkommende ikke er attraktiv, jeg avviste han fordi jeg enten hadde kjærester, noe på gang, eller syntes han var en skikkelig sleiping. Men siden jeg også var tiltrukket av fyren sa jeg at hvis det noen gang skulle skje forventet jeg et skikkelig klimaks, ikke noen egotrip fra verken hans eller min side.

Jeg mener, selvfølgelig vi jobber jo sammen om saken så det kommer jo ikke bare an på han, jeg må jo fortelle fyren hva som virker for meg og så videre og dette var han helt enig i, vi var på linje. Men fyren er som sagt en sleiping, så jeg visste ikke om det var verdt det. Jeg kunne heller finne en attraktiv mann som ikke var sleip og som jeg kanskje også følte noe for, det bør jo tross alt ikke være for mekanisk, jeg har ikke lyst til å bli blasert, jeg vil ikke ha sex med folk jeg er likegyldige til eller mennesker jeg til og med tenker negativt om, det er respektløst ovenfor meg og for partneren. Dessuten tror jeg det gjør noe med meg, det regelrett å bruke andre for egen tilfredsstillelse uten at man en gang respekterer vedkommende, gjør en kynisk og jeg vil ikke bli kald, det tar fra meg noe viktig i livet, det å føle og ha empati er viktig for meg som for alle andre.

Men sex er ikke hellig, det er sosial omgang med andre, meget intim sosial omgang vel og merke og mange trenger et slags tillitsforhold til vedkommende de har sex med, og hvorfor ikke? Jeg betror meg jo ikke om personlig ting til folk jeg ikke har tillit til, så hvorfor skal jeg da være naken med folk som virker sleipe og ikke helt til å stole på?

Fordi noen ganger så vil jeg, og jeg har lyst på samme måte som jeg prater høyt og sleivete om meg selv til mennesker jeg vet jeg ikke kan stole på, ja jeg til og med blogger om ting andre aldri ville sagt høyt, man har forskjellige grenser, og det er helt greit, verden faller ikke sammen.

Så dermed fant jeg veien til mannen jeg visste var en luring, jeg har jo som nevnt tidligere hatt noen av dem også. Han var særdeles dyktig og erfaren med alt han gjorde og jobbet målbevisst for å få meg til å trives og det er faktisk ganske okey, men det var bare det at det fungerte ikke for meg, noe var ikke riktig og jeg klarte ikke helt å forstå hva det var.,
.
Han ble tydeligvis utålmodig for han hvisket de utroligste ting i øret mitt og da han begynte å si “kooom” i øret mitt, ble jeg helt skrudd av, det ble bare for absurd. Plutselig ville jeg bare ha det overstått så jeg gjorde det vederstyggelige, jeg lot som jeg kom. Det er mer enn idiotisk, jeg lurte mannen som trodde han var superelskeren og nå er han bløffet til å tro at han kan hvese “kooom” i mitt øre så kommer jeg.
På denne måten har jeg gjort han og meg en bjørnetjeneste og jeg kan aldri se vedkommende igjen, i hvert fall ikke naken i samme seng.

Noen dager etter tok han kontakt og lurte på om jeg ville være med han og en kamerat på trekant, men den opplevelsen er jeg bare nødt til å spare til senere en gang og det vil ikke være med han da i så fall. Synd, for han var ellers “teknisk” dyktig, hadde jeg evnet å kommunisere med vedkommende, kunne det kanskje blitt bra.

Ha en jævli jul

Jeg åpnet alle julegavene på søndag, da spiste jeg også pinnekjøtt, fruktsalat og iskrem. Jeg har en rekke filmer av ymse kvalitet, småkaker, toblerone, har ennå ikke sett i kjøleskapet, men tipper det er noe som er ment til å feite opp mennesker, og det er artig siden jeg lever i en liten krok av verden hvor fåtallet beveger seg, de fleste spiser usunt og samtlige har fettfobi.

Og fettfobien er rådene hos både menn og kvinner og ikke en gang jeg liker fett, kroppsfett altså, smør er digg, namnam! Og det er guffent, først skal en høre på en rekke folk sine fråtsevaner og de påfølgende måneder skal de samme ynke og klage seg over synlige og usynlige valker. Stakkars dem og meg.

Med filmene har jeg ment å gardere meg mot tilfeldig bloggeklikking der jeg antageligvis vil lese lange grimme lister over inntjent skrot, altså hvorvidt en går i pluss eller minus på pakkelista og litt mer detaljer om hva en fikk. Kanskje noen til og med vil klage litt, det er det alltid noen som gjør, hadde jeg ikke vært så blasert ville jeg blitt provosert.

Men okey, jeg innrømmer det, jeg skulle gjerne sittet i selskap med andre mennesker, ventet på lammesteken, laksen eller pinnekjøttet, nippet til rødvin, eller en annen alkoholholdig drink, snakket om tull og tøys mens jeg stirret inn i peisens flammer eller noe. Men akk den gang ei, når noen maler kalenderen rød, ser jeg muligheten til å tjene penger og når disse rødeste helligdager er over, ser jeg frem til å drikke øl.

Og nei, jeg er myk og snill på innsiden, selvfølgelig vil jeg ikke at noen (bare veldig ekle mennesker så klart) skal ha en jævlig jul eller noen annen jævli dag (som sagt; med mindre du er en psykopat eller er en riktig kjip person, da kan du godt lide litt).

Men jeg gjetter på at de færreste er innom bloggen eller surfer på måfå på en dag som denne (med mindre du er som meg og jobber), de sitter i sine lune familiehjem med middagene, andre igjen gjemmer seg på rommet fordi foreldrene ikke klarer stoppe å drikke alkohol, ellers så kan det hende en ikke har noen familie i det hele tatt og sitter hjemme hos seg selv uten å riktig vite hvor en skal gjøre av seg. Men fortvil ikke, rundt ellevetiden og utover natten kommer folk gode og mette tilbake til PCene sine for å fortelle om alt de har fått.

Dumme folk

Det er veldig gjennomsnittlig og tro en er smartere enn folk flest. Alle kan ikke være mer intelligent enn gjennomsnittet, det er fysisk umulig. Helt sant. Er en riktig god og dyktig finnes det kanskje områder en utmerker seg på.

Dette er veldig morsomt og si hvis man får et sånt svar (altså seriøst, ikke tull); Jammen hallo, jeg ER jo faktisk smartere, det skal jo ikke mye til…

Jeg leste imponert over karen som hadde laget et høyteknologisk sciense fiction hus hvor alt var følere og huset fungerte etter stemme, varme og bevegelser. Slikt er veldig fansy helt til strømmen går og en ikke vet hvordan en skal komme ut eller åpne kjøleskapet. Da er ikke konstruksjonen lenger så smart.

En kan duge foran en PC, men f.eks. i en overlevelsessituasjon et sted i ødemarka er slik kunnskap null verdt.

Mange rundt meg forstår teknologi og er sikkert smarte på det området, men ville blitt sett på som stokk dum i andre situasjoner og har kanskje nada og bidra med på skogtur og kan ikke skjelne en sopp fra en annen, med mindre man snakker om rød fluesopp og kantarell.

I mitt hode er de virkelig smarte klar over sine begrensninger. Jo mer man lærer, jo mer forstår man at man ikke vet. Dette er en klisje, men likevel helt reel.

Den idiotien jeg stort sett irriterer meg mest over, er de som ikke evner å se sine begrensninger og likevel på død og liv skal snakke mye og høyt om ting de ikke har peiling på.

Hvem er du??

Hun: Heeiii Ida! Så hyggelig, det var lenge siden..

Ida: Heeeii(?)! Ja det må jeg si… (eee, det må det ha vært, for hvem er du?)

Hun: Dette var artig!

Hvem er du? Kjenner fra hvor, skole, jobb, Elm Street, Folkehøyskole, internett, venners venner… hvem hvem?

Jeg: Ja. Hyggelig. Hva holder du på meg for tiden… (Jeg fisker nå, virkelig fisker, jeg våger ikke spørre rett ut da hun virker så begeistret, jeg spiller feigt med og håper på at jeg husker, forrige gang dette skjedde ble jeg med vedkommende på kafé i håp om at det skulle løsne, det var en mildt sagt absurd situasjon.)

Hun: Å du vet, jeg har fått barn og sånt…

???

Jeg er fortsatt ikke klok: Åå du har det.. Og hvor holder dere til nå om dagen…?

Hun: Bor fortsatt på Ski.

Hæ kjenner jeg noen der?

Hun: Men du jeg har litt dårlig tid nå, men vær så snill, ring meg en dag eller noe, så holder vi kontakt…

Jeg ser endelig en løsning: Ja det skal jeg gjøre, men har mista telefonen og de fleste numre…

Hun: Du har meg på myspace, bare send melding…

Jeg tror jeg har over trehundre “venner” på myspace og jeg vet ikke hvem de er…
Ansiktet er kjent, men jeg klarer ikke plassere henne for alt i verden. Det er helt sprøtt, er det noen som kødder med meg? Noen som leser bloggen og fant på en morsom practical joke? Vel, det funka i så fall, gratulerer.

Dette har vel flere enn meg opplevd.

Sjekking kan gjøres veldig enkelt…

En gang jobbet jeg et snedig sted der jeg skulle overvåke kontakt-telefoner. Det vil si kontakt-telefon skulle det ikke være, men pratelinjer og vi skulle passe på at de ikke drev med sjekking, direkte snusk, ga hverandre telefonnummer/adresse eller annen informasjon som kunne identifisere dem direkte på pratelinjen. Det var mulig og snakke privat for å utveksle slik informasjon.

Men jeg må jo si at jeg lurer, for hvis dette bare skulle være en pratelinje, så er det litt rart at det var oppdelt etter legning. Det var bare på homse og lespelinja det var lov å sjekke, og det gjorde de. Det vil si, på lespelinja var det bare menn som snakket i fistel og prøvde å lure hverandre til å tro de var deilige blonde girl-on-girl-porno damer. Men på homolinja var det liv, og for en sjekking de drev med, det lignet ikke noe hetero-kjøttmarket hvor en faktisk ønsker å finne ut litt om partneren, nei, der var det rett på, aldri noe utenomprat, aldri noe fjas og mas, det jeg hørte var; ”Aktiv søker passiv!” og ”Passiv søker aktiv!”

Men tenk da, tenk hvis man overførte denne tankegangen til hetero samleie (og jada, det har blitt gjort, men det skal ikke jeg grave frem nå), er i så fall hetero damer dømt til å være såkalt ”passive” til verden går under? Er det egentlig ”aktiv søker passiv” man driver med på Mono og Garage lørdagskvelden?

Neinei, jeg tror ikke jeg tenker på det, i stedet tenker jeg på den rett frem liketil homsesjekkingen og sier bare; HAHAHA!