Jeg skrur på radioen nattestid
Og hva hører jeg?
− Jeg vil faen ikke pule deg, du har hår i ræva! Sier en full innringer.
− Jeg har vel ikke hår i rompa, svarer en hissig enda fullere dame som også er på telefonen.
− Jo du har hår i ræva, det er jævli ekkelt!
− Har jeg vel ikk
Det blir brudd, enten avbryter programleder eller så er det en som slenger på.
Den mildt sagt drita fulle damen ringer opp igjen.
− Jeg vil bare si det, at jeg ikke har hår i ræva!
Programlederen lar samtalen få en ny vending ved det flaue spørsmålet:
− Hvordan kan du vite det, har du sjekka etter eller?!
Hun: Hihihi! Jeg har ikke hår der!
Han: Så du sjekker inni din egen rompe etter hår?
Jeg skrudde av rakkelverket. Jeg ville ikke lure på om programleder hadde intimhygienen i orden eller om alkisdama barberte seg, eller høre den kåte råneguttens vemmelige utsagn, likevel klarte dette altså å lime seg fast i hjernen min og spøker som et stygt uhyre.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Hi hi hi?!!
Vi satt utendørs langs en solvegg og hadde så vidt begynt på ølen. Jeg forlot henne i noen minutter og da jeg sto innendørs hørte jeg stemmer sige inn, en forbipasserende snakket til henne, jeg tenkte ikke noe videre over det før jeg ufrivillig begynte å lytte.
Han sa: Sitter du her du da?
Hun svarte: Ja hihi!
Jeg tenkte: Ja hi hi?! Var det der morsomt?
Han: Du var jammen søt!
Hun: Hi hi hi!
Jeg tenkte: Hi hi hi?! Hva er det feiler henne?! Jeg merket jeg ble irritert. Hvor gamle var vi igjen, det er en stund siden femten år, er det ikke?
Han: Kan jeg kysse deg på pannen?
Hun: Hihihihihihi
Jeg tenkte: Hva i helvete er dette for en mehe kjerring?! Denne mannen _bør_ være litt av et stykke siden hun ble redusert til en fnisende nikkedukke, og hvor tok ordforrådet veien? Flørting kan sikkert høres idiotisk ut fra utsiden, men det der var ynkelige greier. Selvsagt kan det jo hende at fyren var av et slag som gjorde ord så klønete og fjollete at man like gjerne kunne glemme å finne dem, men tross alt, det skal mer enn fnising til for å holde en samtale i gang.
Jeg fikk aldri sett han for da jeg kom ut igjen var hun alene.
− Var det kjentfolk? Spurte jeg forsiktig.
− Nei, aner ikke hvem han var jeg. Hun trakk på skuldrene og jeg ble forvirra, hun virket da aldeles ikke likegyldig ut for litt siden.
Hun snakket normalt og alt var som før. Ingen hadde utført lobotomi på henne som jeg først hadde fryktet. Hun var en dame av det skarpe og morsomme slaget, og dette la hun altså helt bort så fort en mann var i nærheten. Jeg hadde helt glemt at slike eksisterte for jeg trodde at det var en tilstand en vokste fra, men nei, for noen er det evigvarende og mennesker av den sorten må man ikke gå på byen med.
Med en slik venninne kommer huleboere krypende ut fra de mørke kroker, de kommer jaktende gjennom rommet for å kommentere utrigningen hennes mens hun sier ”hihihi” og en må til slutt jage bort mannfolka med en stake. En slik venninne reduserer meg til noe surt og grettent fordi hun fungerer som fluepapir på små og store irritasjonsmomenter. Slike damer må man vokte og passe på da mer enn en gang har endt opp med en mann fordi de ikke har nei i sitt ordforråd.
Og med disse skrekkbildene i hodet valgte jeg og gå hjem etter andre halvliteren. Kanskje jeg tok feil, men der og da følte jeg at jeg ikke hadde så mye annet å gjøre enn å ønske henne lykke til stille inni meg.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)