En kjempesterk dame
Jeg kom plutselig til å tenke på en morsom samtale jeg hadde med en venninne av min mor da jeg var fem år:
− Er du kjempesterk?
− Ja, jeg er sterk.
− Hvis du gir meg en skikkelig klem og skviser meg alt du kan, kan du mose ut innvollene da…?
− Ja.. jo, det skulle jeg vel klare.
− Oi da er du sterk, klarer du å drepe meg ved bare å klemme til da?
− Hmm jo kanskje…
Senere til min mor:
− Synne har sagt hun kan drepe meg og mose ut alle innvollene om hun bare klemmer hardt nok.
Min mor: Hva?! Har hun sagt det?!!
En samtale med en tilfeldig på vei hjem fra byen
− Jeg må overnatte hos deg? Jeg har ingen andre steder å være i natt!
− Ø?
− Kan jeg ikke overnatte hos deg a! Vær så snill!
− Nei.
− Jammen, jeg bor så langt unna, jeg har ikke kjangs til å komme meg hjem nå!
− Det er en bussholdeplass der.
− Jammen bussene går jo ikke nå. Kan jeg ikke bare sove over?
− Nei.
− Joa.
− Nei.
− Jeg bor jo på Holmlia! Hvordan skal jeg komme meg dit nå?
− Hva gjør du her i…. ehm hvor er vi? Ekebergåsen? Hva gjør jeg her? Faen, hvor er hjem, hvor skal jeg, hvordan i helvete havna jeg her?
− Vet du ikke hvor du er?
− Nei ha’kke snøring!
− Hvor skal du hen da?
− Hjem.
− Hvor bor du?
− Et helt annet sted, jeg aner ikke hvor det er.
− Jeg kan hjelpe deg å finne frem jeg.
− Nei takk, nå er jeg sliten og vil hjem.
− Kan jeg ikke få være med da?
− Nei. Jeg fortsetter; − Faen, hvorfor går vi oppover? Det er ikke noen så bratt bakke hjem til meg. Hvor er det vi er nå a? Hvordan kom jeg meg hit egentlig? Jeg begynner å gå i motsatt retning.
Selskapet snur og følger etter.
− Drar vi hjem til deg nå?
− Jeg drar hjem til meg, jeg aner ikke hvor du skal.
− Vær så snill, kan jeg ikke få overnatte?
− Nei!
− Men hvor skal jeg gjøre av meg da?
− Aner ikke.
Endelig så jeg antydninger av kjente omgivelser og måtte i tåkehavet av en rus erkjenne at dette var utvilsomt en merkelig gåtur. Hvorfor var ikke strake vei rett hjem noen god ide den natten? Og hvem var denne mannen? Når begynte jeg å snakke med han og hvorfor gadd jeg? For ikke snakke om min enorme tålmodighet. Det var ingen irritasjon å kjenne.
− Vær så snill, få lov til å sove hos deg da? Jeg lover å være snill.
− Nei, det går ikke.
− Sikker?
− Ja!
− Okay da…
En liten tur ut
− Heeei Ida!!!
− Heei! Smiler jeg, ser opp til han der jeg sitter, han står ved bordet og smiler tilbake.
Nå må jeg si noe tenker jeg, ett eller annet vittig ellers så går han igjen. Eller hvorfor kan han ikke gå igjen? Jeg vil da vel ikke ha han hengende rundt her, vil jeg vel?
− Er alt bra? Spør jeg med det samme smilet og en anelse hyper.
− Ja! Svarte han.
− Så fint! Var det beste jeg kunne si, så hadde jeg ikke flere ord. En gang kunne jeg ikke fordra fyren og da hadde jeg en tendens til å drømme at vi klina, dette syntes jeg ikke noe om, for jeg orket ikke tanken på å kysse denne fyren. Det vil jeg fremdeles ikke, men han har en noe eterisk fremtoning som det er lett å like på avstand.
Så klappet han meg på hodet før han forsvant mellom bordene og bort til baren. Jeg snudde meg mot en venninne:
− Var ikke det der litt rart, han klappet meg på hode!
Hun var enig; − Jo det der var kjempe rart!
− Rare folk ass!
En gang svakt i minne hadde jeg tenkt mye dårlig om en kamerat som klappet en venninne på hodet da de tilfeldig møttes på gata. Var hun en bikkje nå liksom? Denne gangen var det bare merkelig og jeg tenkte ikke videre over det. Alt godt med andre ord.
En mørkhåret mann kom bort og kysset meg på kinnet; Går det bra med deg Ida?
Ja visst, alt var bra.
Han forsvant igjen like fort og jeg snudde meg mot en venninne igjen; − Lyst på et ligg, han der kan du ta, han er visstnok ikke vanskelig å få til sengs!
Hun lo, nei, hun orket ikke sånne.
Nei, ikke jeg heller.
Da den femte eller sjette dukket opp og ga meg en klem begynte jeg å ane at jeg hadde fått meg et fast vankested. Billig øl hadde limt meg fast til et sted jeg trodde jeg ikke likte og plutselig var alle bekjentskaper der også. Ja vel, la oss bli en stor lykkelig gjeng.
− Hvor har du gjort av venninna di? Sa en fyr
− Hvem av dem?
− Hun gale!
− Hvem av dem? Spurte jeg igjen. Han var ikke helt sikker.
Jeg sa nei til nachspiel og gikk hjem.
Filed under Hverdag, Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Et av de mest spesielle stedene jeg har besøkt
Ja bildet er uklart, men det gir i hvert fall et inntrykk av hvordan det var.
Her merket jeg at bildet blir rødt da jeg la utilsiktet la fingeren foran blitzen.
Kapellet ligger i Sedlec en times togtur fra Praha, alt av inventar og dekorasjoner er laget av bein fra menneskeskjelett.
Jeg har tidligere besøkt gravkatakombene i Paris, det kan ikke sammenlignes, jeg ble oppslukt fra første stund, der var gangene trange og mørke, knoklene var ikke bleket. Stemningen var mørk og kanskje noe klaustrofobisk.
Dette var et lyst rom og bein var bleket, og i sentrum hang en lysekrone laget av alle bein fra menneskekroppen. Alt fra hoftekam til lillefingeren.
I hvert hjørne var det pyramider bygget opp av knokler.
Noen vil kanskje finne dette morbid på en litt Ed Geinaktig måte, men nei, det føltes ikke sånn. Det er absolutt verdt turen og jeg vil si at det er noe av det mest spesielle jeg har sett.
(Mer bilder fra meg kommer kanskje senere)
Filed under Bilder, Reise | Comment (0)Deres område…
I dag stoppet det opp en bil ved siden av meg, først tutet den for å få min oppmerksomhet, så bremset den og en var i ferd med å sveive ned vinduet, på innsiden satt det noen menn som lignet guttunger. Jeg passerte bilen med god avstand. Jeg tror ikke de skulle spørre om veien.
Det var underlig for like ved Uranienborg kirke skjedde noe av det samme, en bil kjørte forbi og stoppet foran meg i det jeg skulle krysse et gangfelt, denne skulle heller ikke spørre om veien, for han så noe ganske annet. Jeg skrådde over veien og studerte trærne på andre siden og bilen tok en bråsving, for så å kjøre sakte ved siden av med vinduet nede mens han snakket til meg. Selv lurte jeg litt på hvordan jeg skulle komme meg unna en bil, her gjaldt det å være rolig, tenkte jeg og fant en liten vei med hvor biler ikke hadde adgang. Omsider forsvant han ut av synsfeltet og jeg tok en omvei til trikkestoppet. Like etter undret jeg på om hvor ofte disse litt merkelige tingene skjedde andre og om det var verdt å nevne, det hadde jo ikke skjedd noe.
Da jeg fortalte en venninne at en mann hadde stått utenfor døra mi og banket intenst og lenge mens han forsøkte å komme seg inn. Var første reaksjon enkel; ”Det var ikke bare en du hadde dratt med deg hjem fra byen da?”
Det kunne jo selvsagt hende.
Eller hva med paranoide vrangforestillinger?
Selv får det meg til å tenke at jeg ikke har noen troverdighet, jeg er ustabil, jeg har opplevd øyeblikk jeg ikke klarer å huske, historier endrer seg over tid, jeg er ikke fast nok. Jeg gjør ofte dumheter og feilvurderinger og det hender jeg drikker meg for full
Egentlig har det ikke skjedd noe så mulig det ikke er verdt å nevne, kanskje ”folk flest” finner slike tilnærmelser flatterende?
Jeg kan bare vite at jeg ikke liker slike tilnærmelser, jeg finner dem overkjørende i og med at de fleste forsøker å dytte seg inn på mitt privatliv uten hensyn til meg og hva jeg måtte ønske. Misforstå meg ikke, det er lov å prøve seg, men det er ikke greit at noen gjør verden sin, noen ganger er det akkurat som om jeg går på deres område og ikke mitt.
Filed under Filter | Comment (1)Å freake ut
Da han satt ved siden av meg og vi var omgitt av sommernatten, spurte han om vi skulle gifte oss.
− Ja det er klart vi skal. Svarte jeg. − Også skal vi ha et lite hus.
− Ja, jeg kunne faktisk godt tenkt meg å ha barn en gang, men vi får begynne med katter.
− Du er jo allergisk, minnet jeg han om.
− Ja stemmer det, svarte han, − jeg tror det er best vi blåser i hele greia.
− Ja det tror jeg og. Jeg får litt av samme reaksjon med unger som du har med dyr. Måtte jeg tilføre
− Jeg sa det for å freake deg ut.
− Det funka ikke, svarte jeg, − altfor forutsigbart.
Ingen hus eller katter altså og i hvert fall ikke barn. Jeg skulte mot han. Yeah right! Tenkte jeg, freake meg ut du liksom. Jeg fikk akkurat et innblikk i et av dine mest kinky fantasier og dystre hemmeligheter. Jeg vet nok hva du vil og et kort øyeblikk var du oppriktig for en gangs skyld før du feigt trakk det tilbake.
Jo han klarte å freake meg ut, ikke lenge etter var han ute av mitt liv.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Kondomer
Jeg var lenge veldig opptatt av en mann, han befant seg i tåkehavet et sted for meg, alltid litt uklar med andre ord. Vi hadde hatt sex over et halv år, men aldri samleie på vanlig vis da ingen av oss hadde kondomer. Jeg var godt fornøyd, litt frustrert nå og da, men mest fornøyd, ikke noe stress eller tull, lite frykt for kjønnsykdommer og det var langt i fra kjedelig.
Men da det hadde gått en del måneder begynte jeg å mase, siden han alltid sa han skulle handle inn kondomer, gikk ikke jeg til anskaffelse av det, men han hadde en lei tendens til å glemme. Da lørdagsnatta kom hadde han fortsatt ingen kondomer i nattbordskuffa. Så jeg var i ferd med å gi opp, ikke vanlig sex på oss altså.
Optimistisk ble jeg likevel da han en natt var på vei ut av soverommet, jeg hørte han fomle etter noe på stua, kunne det være…?
Nei, fyren kom tilbake med et glass vann og en pastill.
Pastill?!
Jo takk, men hæ?
Senere gikk det opp for meg at han og en kamerat hadde grabbet med seg massevis av gratisprøver på disse pastillene i god tro om at det var kondomer og joda, innpakningen lignet faktisk litt, da lå så fint til i baren på et utested og de ble optimistiske, her skulle det spares penger.
Det forklarte i hvert fall en del, fyren hadde gått ut i stua i god tro om at han endelig skulle hente kondomer, men alt han fant var pastiller.
Hvordan knulle en dame du liksom
Jeg ble litt forvirra da jeg så den overskriften, og jeg lurte på hva vedkommende egentlig ville? Så etter litt klikking rundt kom jeg frem til at det antageligvis sprang ut av en stakkar som muligens oppriktig lurte på hvordan en dame skal knulles og havnet så klart på en blogg, eventuelt en enda mer patetisk stakkar på pornosurfetur. Mange ensomme griser havner på blogger når de surfer stakkar.
Ikke noe å si på besvarelsen og det som fulgte etter, altså mye frem og tilbake om hvordan damer skal knulles, logisk nok siden det var det som var oppgaven. Jeg hadde tenkt til å holde kjeft, men etter et godt innhugg i whiskyflaska i går kveld ble jeg overtalt. Meldingen var klar:
Du kan ikke la det der gå forbi uten å si hva du mener!
Jo det kan jeg, det gjør jeg ofte, men okay:
Jeg føler dette er veldig grunnleggende og åpenbart, men likevel skal jeg si det, for å være ærlig får jeg litt assosiasjoner til de herlige (ironi) knulledokkene Sexy Sadie linka til for litt siden. Formuleringen ”hvordan knulle en dame” suger brutalt, den er en klisjé, en dråpe i mainstream søppelhavet der damer tar den passive part, de blir pult.
Så klart det er godt å ta i mot, fint å gi også, det er herlig å være med på akten i det hele tatt, og jeg regner med det er det som er hensikten her, hvordan knulle en dame så det er godt for henne også, men hvorfor skildres sex alltid med en aktiv og en passiv part? Det blir ikke automatisk nytekning og grensesprengende bare fordi en dame skildrer en passiv dame. Hadde det ikke fint om det var mulig å nærme seg temaet uten at noen er nødt til å ta den passive eller aktive rollen?
Mange har sagt det så mange ganger før, jeg har også repetert det flere ganger, men ingenting er mer grunnleggende enn språket vi bruker.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)