Utsikt
Det gode med en hytte er at jeg plutselig har mange flere rom og utsikt fra dusjvinduet.
Det er også å kunne sitte ute under tak mens det lyner og se ut mot havet. Ikke gjøre annet enn å spise, drikke, å snakke sammen og kanskje gå en tur.
Han er jo så fin!
Når jeg ser han synes jeg det er så dumt at han gjemmer bort kroppen i sånne posete store klær. Kurt Cobein er død, grønsjen er over, og dessuten er det dumt å gjemme bort slik en fin kropp. Tenk bare hvor fint de trange jeansene ville stramme over rompa og hvor deilig det hadde vært med en t-skjorte som sitter tett klistret inntil overkroppen.
Hvorfor gjemmer han seg egentlig bort i disse store t-skjortene? Han har da ingenting å skjule. Er han sjenert? Det bør han ikke være, ingenting å være flau over. Har han dårlig selvbilde? Man børe vise seg frem mens man kan, mens man ennå er ung. Snart kan det være for sent, da har han ikke så mye mer.
Hvorfor lever han ikke av utseendet sitt hvis han kan? Forstår han ikke selv hvilke muligheter han har? Det finnes magasiner blader og filmer for sånne som han. Dumt han er så usikker, det må han jo være som skjuler kroppen på den måten.
Filed under Forfengelighet | Comment (0)Ikke noe rølp takk!
Noen gang vært bekymret for at venner skulle finne på noe tull?
Jeg skulle være med min venninne og hennes nye bekjent på stranden. Vi skulle ta det med ro ute i Oslofjorden og bare henge, men på et tidspunkt begynte hun å bli nervøs:
− Du må være snill Ida, ikke gjøre noe rart, hun er bare 20
− jeg har funnet på tull med bare 20 åringer før jeg. Sa jeg, full og flåsete. − Du skulle bare visst!
− Men hun er så uskyldig, dette skal ikke bli rølp!
Jeg visste at hennes fylleformaninger var like mye ment til seg selv som til meg.
− En øl! Det er ikke rølp. Jeg tenkte meg om, − Kanskje to, eller tre, de er veldig veldig gode!
− Ja, men ikke rølping!
− Ah dydige småpiker, jeg skal klappe henne på hodet jeg..
Jeg var full nå, veldig full.
− Neinei, ikke klappe henne på hodet, vær snill!
− Ja men jeg er jo snill, å klappe noen på hode er snilt. Kan jeg ikke klappe henne på hodet bare litt?
− Neineinei, du er full av tull…
− Vi kan klappe henne på hode begge to, da blir hun sikkert glad…
− Hun er ingen hund!
− Men hallo, hvis vi gir henne øl? Det er veldig snilt, jeg kan ikke komme på noe mer snilt faktisk.
− Hmm øl?
− Ja øl, vi gir henne masse øl! Så merker hun ikke at vi er fulle og da kan vi også rølpe.
Den øyturen ble aldri noe av, kanskje like greit. Jeg tror egentlig ikke det hadde vært noe å bekymre seg over, jeg ville vært så fyllesyk at jeg ikke kunne gjort eller sagt noe feil uansett, og hvor ofte gjør jeg egentlig noe galt? Når det kommer til et stykke er jeg faktisk kjedelig og normalt fjollete i fylla.
Filed under Hverdag | Comment (0)Hvordan skrive bra blogg
Det er som å fange inn et motiv med kamera, finne de betydelige elementene og skrive ned det en synes er vesentlig med de riktige ordene mens man passer på å ikke gå seg vil.
Det er å finne sin form, la den utvikle seg og ikke utvannes i søken etter antall lesere.
Det er å … Næ det er ikke så nøye, nok meta fra meg i dag, nå skal jeg drikke øl!
Utro med en annen dame
Det er rart. Tanken på at hun skulle være utro med en annen mann er uutholdelig, men med en dame, er det så å si greit. Jeg skjønner ikke hvorfor han følte det sånn?
Hvorfor sjalu på en mann, men ikke en dame? Er ikke en dame en like stor trussel mot forholdet som en mann? Er en annen mann en slags konkurrent, mens damer ikke er det?
Er sex mellom samme kjønn bare kos, mens sex mellom mann og kvinne ehm… fysisk kjærlighet? Altså, noe mer?
Er det pirrende med to damer som koser?
Ikke vet jeg. Tror ikke jeg har mulighet til å forstå det heller. Sex er sex.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Frykt er effektiv undertrykking
Noen forsøker å skremme oss til tekkelig oppførsel fordi det er farlig der ute.
Det har vært mye snakk om hvordan damer bør kle seg, hvor en ikke bør oppholde seg og ”ikke protester nå unge dame for det er naivt” og sleng gjerne inn begrepet ”politisk korrekt” oppi ordsuppa og vi får en kronikk på trykk i aftenposten.
Det er helt utrolig at dette fremdeles diskuteres
Dette får meg til å tenke på det som sto i politirapporten da en venninne ble utsatt for seksualisert vold; hun var iført trange rosa blanke bukser.
Etter denne kalde beskrivelsen skulle man nesten tro hun ”bød seg frem”. Men de var ikke trange og blanke sa hun i sitt spede forsvar, som om hun ikke hadde nok å tenke på. Hvorfor disse slampene løy om hennes bekledning er ikke godt å si, men det at de overhode fant det vesentlig hva offeret hadde på kan man jo også lure på? Hvem er det de egentlig forsvarer her, offeret eller overgriperen?
Så det er best å være anstendig, og er vi ikke det er det verst for oss, da blir det nemlig enda kjipere å anmelde voldtekten etterpå, rettsvernet funker best for de tekkelige, hvis det fungerer i det hele tatt da.
Så vær sømmelig, ta med anstand, aldri gå alene og helst holde seg hjemme, det er så mange steder vi ikke kan gå.
Jeg kan ikke skjønne hvorfor folk som ikke har noe bedre å si enn å kritisere damers bekledning får komme til i avisspaltene. I stedet for å stille seg på overgriperens side og spre frykt, burde en vise nulltoleranse og heller forsøke å finne ut mer om hvorfor menn voldtar. Da hadde vi kanskje nærmet oss noe av interesse, uten årsaker er det vanskelig å drive forebyggende arbeid.
Les Ronja’s potensiell voldtektsmann?
Filed under Filter, Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Noen vet mer om meg enn jeg vet om dem
− Jeg vet mye om deg, men du vet ikke noe om meg…
− Ah du leser bloggen min…
− Ja.
− Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet.
− Åh, hva da?
− Jeg vet hva du vet om meg…
− Jaha?
− Ja du forstår, det var jeg som la det ut. Jeg plukket ut alle ordene, jeg satte dem sammen i små tekster og fortellinger og så trykket jeg på publish, dermed ligger disse ordene tilgjengelig for alle ute på nettet.
− Eh…
− Bare så du vet det liksom…
− øøø …
− Sånn i tilfelle du ikke forsto at jeg visste at jeg selv hadde skrevet disse teksten om meg og lagt dem opp på internet, for det virker jo litt underlig når noen føler behov for å konstatere at de vet noe jeg selv har skrevet, som om jeg var bevisstløs da jeg skrev og trykket på publish knappen. Jeg har nok ikke evinnelig stor kontroll og jeg står nok ikke alltid like stødig, men her er et lite hint; Om man skal drive med dypere psykisk analyse av en person er det kanskje smartest og støtte den analysen på noe annet enn en blogg da tekstene en finner er små utvalgte biter, pyntet redigert eller skitnet til. Alt som gjør en historie bedre.
På en annen side er det godt å innbille seg selv at man har kontroll. Jeg kan også like gjerne si at jeg for lengst har gitt den opp og bare latt det flyte
I en periode hadde det litt av samme effekt som fyllenerver, jeg våkner opp et sted langt unna PCen og tenker, Åherregud hva er det jeg driver med? Som om ikke det lusker nok psykoer i mitt nærvær og jeg ikke er en idiotmagnet stor nok i utgangspunktet! Hva om noen jeg har gått i klassen min finner det, gamle kollegaer!
Jaja, samme kan det være, jeg serverer noen mer påfyll til baksnakkingen, hva så? Det får gå.
Men takk for at du leser og føler at du kjenner meg, og du har helt rett, jeg vet fint lite om deg, det er smigrende og en smule rart!
Filed under Filter | Comment (0)