Det lusker skumle menn i buskene…
Jeg var fullstendig oppslukt i sinte tanker da jeg krysset veien. Jeg tenkte lite på hvor jeg var eller hvor jeg gikk.
”Hei!” Sa en mann bak meg.
Noen ganger prater jeg med dem, det hender rett som det er at vi slår følge, jeg har slått følge med alt fra Pirka til ivrige jazzmusikere til jusstudenter. Veien hjem fra byen trenger ikke alltid være så ille.
”Du?” Sa han. Jeg så demonstrativt en annen retning.
”Jeg vil bare…”
”Hva?!” Avbrøt jeg irritert.
”…si at du kanskje burde gå en annen vei hjem”
Da jeg så ansiktet hans ble jeg mild og smilte, han var ikke så verst, han virket helt grei. Jeg så også utover parkens mørke trær og busker og tenkte at kanskje jeg skulle slå følge med noen hjem likevel.
”Sorry” Sa jeg ”jeg tenker på ting som gjør meg irritert” Det fungerer bra som en drivkraft når en er trøtt og selv en halvtimes spasertur virker tung, jeg glemmer at jeg går og irritasjonen driver meg til å bevege meg fortere, Når jeg er fremme er alt glemt igjen og jeg føler meg mer oppspilt enn sliten.
”Det er så mange som lusker rundt her” Sa mannen.
”Sånne som deg?” smilte jeg. Samtalen var i gang og plutselig sto jeg ved døren og vi sa ha det.
Jeg vet ikke om han oppriktig mente å skjerme meg mot overgrep eller bare ønsket kontakt, men går ut i fra at han var en kombinasjon mellom omtenksom og kontaktsøkende. Vi pratet lett om ingenting.
Jeg fortalte han aldri at det ikke er så nøye hvor jeg tar turen hjem fra byen fordi overgrep kan skje hvor som helst, til og med ute blant folk. Vi har noen retningslinjer på hvordan en bør te seg og være, for eksempel bør en ikke stille opp i pornoblader, for da mister en sin troverdighet, rettsvernet gjelder kun snille piker. På samme måte har vi også noen retningslinjer på hvor vi bør oppholde oss, for eksempel bør vi ikke gå igjennom parker eller ved siden av en park for den saks skyld. Alle vet at styggedommen kan skje hvor som helst, men befinner vi oss på ”feil sted”, er det verst for oss.
En skal ikke gi etter for frykt eller paranoia, men det finnes ingen garanti mot slike overfall, en har bare å sørge for å oppholde seg på riktig sted og generelt være en snill pike ellers blir det hakket mer tungt å stange i rettsystemet etterpå.
Filed under Filter, Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Noen blir aldri bra nok
Da jeg forsøkte å huske hva vi hadde sammen var det tåkete fordi mye var glemt. Han var allerede ute av tankene mine lenge før jeg gjorde det slutt.
Jeg liker mennesker som gir meg noe, de med det lille overskuddet, de som selv står oppreist og ikke klamrer seg til andre. Vi kan godt lene oss til hverandre i perioder for innimellom blir man spak, derfor er det fint om vi kan bytte på. Er jeg den som alltid skal være stødig vil jeg etter hvert hales med nedover.
Jeg vil at mine venner skal stå for seg selv uten meg, psykisk, sosialt, intellektuelt, kreativt og så videre. Sammen skal vi bygge hverandre opp, tilføre hverandre nye perspektiver, åpne opp muligheter, vi skal skape noe eller vi kan le sammen. Vi skal utfylle hverandre på et vis, det skal være en likevekt.
Et menneske som ikke gir meg noen av disse tingene kan jeg ikke engasjere meg i. Jeg kan ikke slippe vedkommende inn på meg fordi min respekt vil slipes ned og jeg vil ikke føle annet enn en mild overbærenhet som fort blir erstattet med arroganse. Vennskap kan ikke baseres på medynk.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, noen ganger er det greit å lyve, noen ganger er det kanskje også bedre å ignorere enn å si sannheten; For kjære deg, du er sikkert et bra menneske, men du har intet å tilføre meg, for meg er du fortsatt uinteressant og står ikke stødig nok, du vakler og jeg har mitt eget drass. Det er ikke noe galt med deg, men du må sikte mot en annen dame, en som ikke er meg.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)Fantastisk!
I dag hadde jeg årets første utepils!
Jeg har også tatt meg tid til å se igjennom en bilder fra Paris.
Det første viser hvordan det så ut utenfor hos meg rett før jeg dro, det andre bilde er av meg et sted i Paris dagen etter (den ene dagen det var pent vær).
Og ja, siden det blir endel gåing og fordi jeg stort sett går overalt ellers også, foretrekker jeg skikkelige sko.
Noen underordner seg bedre enn andre
Jeg stirret ned i en øl til nitten kroner halvliteren et sted langt hjemmefra, han satt ovenfor meg og vi sa ikke noe for øyeblikket. Forrige gang vi snakket hadde jeg blitt rasende på han, et lite sekund hadde jeg sett han for det usle mennesket han egentlig var. Jeg lurte enda en gang på hva som var så spesielt ved denne mannen. Alt var i ferd med å falme, var det noe ved han som virkelig var verdt å ta vare på?
Og der satt jeg altså ovenfor han igjen. Han hadde ikke vist den siden av seg igjen, det var en flau episode, en pinlig uttalelse og en grunn til å finne andre å forholde seg til, men vi snakket så bra ellers, i hvert fall noen ganger.
”Når skal du utdype den greia med den lykkelige hora og onkel Tom?” Spørsmålet hans var helt uventet, jeg så rart på han.
”Den lykkelige hva og onkel hæ?” Sa jeg, så meg om i rommet, søkte etter spake tråder og gripe fatt i, noe annet å prate om. Vanligvis pleide han og lyde mer som bartender Moe når han ville krangle, han sa ting for å støte meg, han stilte aldri spørsmål for å få greie på hva jeg mente, men angrep grenser og terget meg. Jeg biter ikke på sånt, jeg ser en annen vei, tenker andre tanker og lar han forsvinne.
”Det er jeg som skal si hæ og hva, ikke du” Sa han.
Jeg så på han, spørrende.
”Du nevnte det her om dagen, i forbifarten, en drøm…”
Det demret, drøm eller ikke, tanken var klar.
”jeg kan ikke gå videre på det” Forklarte jeg ”Onkel Tom blir sett på som en sviker. Blant fargede blir det brukt som et skjellsord, en som tilpasser seg de hvites undertrykkende strukturer og lever på deres prinsipper. En nyter frynsegodene av å bøye seg under i stedet for å lide og kjempe i mot og ved å ikke kjempe i mot opprettholder han et eldgammelt kuende system basert på slaveri. Men jeg tror man lider uansett…” Føyet jeg på, jeg ville egentlig ikke prate, men var på glid nå. Når jeg unngår å ytre meg, når jeg ikke prater, gjør jeg det fordi jeg ikke har overskudd. Jeg ville ikke krangle, jeg ville ikke bli angrepet for tanker, jeg ønsket ikke å være et utskudd og en skrulling, men leve i ro og fred. Dette utrykket jeg høyt.
”Så du tilpasser deg, jenker deg, er så føyelig som mulig” Sa han og jeg så det mostridende og det ironiske i det jeg nettopp hadde sagt.
”Og den lykkelige hora, hvem er hun?” Spurte han.
”århundres livsløgn og ren propaganda” Svarte jeg.
”En sviker?”
”Det er en som tilpasser seg, avfinner seg med sin situasjon og gjør det beste ut av det.”
”Kan en ikke bli lykkelig av det?”
Det sies så, svarte jeg, systemet er bygd opp og tilpasset noen få, det er et hierarki, med hvite menn på toppen, resten har bare å avfinne seg. Føler du at det ikke er riktig, må du jenkes og formes, det går så smygende lett, det merkes ikke en gang. En havner i situasjoner hvor en forsvarer det som holder en tilbake uten å ane det en gang. En smiler og konstaterer en er lykkelig når det en egentlig gjør er å tilpasse seg, gjør en det grundig, vil en selv føle en har råderett over sin situasjon og en vil belønnes i den grad en klarer å innrette seg.
En lykkelig hore symboliserer hvor langt i ytterligheten en kan strekke seg for å innrettes andres behov. Ikke bare stiller en sin kropp til disposisjon for den som kan betale, men en går ut med det forteller oss en er lykkelig nettopp fordi en er i stand til tilpasse seg.
Den lykkelige hore, en myte skapt for rettferdiggjøre et krav og et ønske om fri tilgang til en kropp. Et behov hun med glede oppfyller i det hun smiler til oss fra glanset papir og sier at hun nyter det hun gjør.
Kvinnedagen!
8.mars bloggen er oppe og går i tilfelle noen ikke har fått det med seg. Det ser ut til å fungere som det skal og dermed er jeg fornøyd!
Her blir lite skrevet for tiden og det er fordi jeg forsøke å få ting til å fungere da harddisker krasjer og servere plutselig ikke vil mer. Regner med alt flyter som det skal en stund fremover så jeg kan begynne å skrive igjen.
Gratulerer med kvinnedagen!
Måtte man kjøre på med sitt og ignorere alle sure oppstøt.
Feministblogging
Snart er det 8.mars. Jeg har tidligere nevnt hva jeg synes er en uting og utifra det fant jeg og Saccarina ut at vi skulle opprette en felles 8.mars blogg. Den er åpen for alle som ønsker å komme med positive bidrag om feminismens mange sider og utfordringer, hensikten er konstruktiv debatt. Form og innhold er helt fritt,
Dersom du er interessert kan du sende en mail til Androida (androida att start dott no) eller Saccarina (saccarina att gmail dott com) med ønsket brukernavn, så vil du bli lagt inn som bruker og få tilsendt passord. Vi tar sikte på å publisere innlegg fra ca 5. mars og et par uker fremover. Tidspunkt for publisering velger du selv.
Filed under Anbefalinger | Comment (0)Med blanke ark …
Hver dag har hatt en merkelig vending. Alt trøbbelet startet i det jeg lusket rundt i en gravlund. På en grav satt en katt og så art nouvea ut, men jeg klarte ikke fange det med kameraet.
Jeg tenkte at alt var stillestående og at egentlig ingenting skjedde, jeg lurte litt på om det var sånn jeg ville ha det, og kom fram til at det ikke var klokt å ønske noe annerledes.
Ikke lenge etter snek en mann seg innpå meg. Da jeg var på vei ned i metroen kjente jeg kroppen hans klistret inntil min. Jeg lurte på om jeg ufrivillig var i ferd med å ta med meg en metrosniker på lasset eller om han var pervo. Det var ubehagelig så jeg skulle skubbe han bort da jeg oppdaget at jeg var fanget, jeg kom verken frem eller tilbake, mannen holdt meg fast i apparatet som sjekker billetten. Så fulgte kaving og skubbing alle veier mens jeg lurte på hvor alle menneskene var, jeg sto rett og slett dønn fast, fanget i en felle.
Da jeg endelig rev meg løs, var mannen på vei ut med lommeboka mi.
Deretter fulgte en rekke ubehagelige opplevelser som jeg ikke en gang orker å gå inn på, og da jeg våknet en morgen og PC nummer to ikke virket ringte jeg etter hjelp og selvfølelig sto ikke kontakten i.
”Øh” Sa jeg, ”pleier vanligvis ikke ringe altså, stressa og…ja…”
”yeah right”, tenkte mannen og jeg følte meg dum, han snakket ubehagelig sakte og jeg håpet jeg aldri ville høre den stemmen igjen.
Nå er jeg trøtt, men det er helg og jeg har en halvflaske Jameson, i morgen har vi konsert og jeg har jobb i mange timer fremover.
Da er jeg i hvert fall i gang igjen om ikke noe annet.
Filed under Filter | Comment (0)