mensa
HØY IQ
Hun spurte meg om jeg hadde hørt om mensa, Ække det et jenteband eller noe? Svarte jeg demonstrativt fraværende. Hun forklarte meg tålmodig at det var en klubb for folk med høy IQ, at de hadde en veldig vanskelig test for å bli med. Åkei Svarte jeg, og så fortalte hun meg at hun var medlem.
Åh, kult å ha på CVen, da prøvde jeg for å virke litt engasjert, vi hadde jo en slags konversasjon gående. Men nei nei, man kan ikke sette sånt på CVen, man gikk da ikke rundt å fortalte om dette til folk.
Å så jeg bare, man skulle altså bare ta testen for stå på en eller annen liste for folk med sans for logiske oppgaver for å så tilfeldigvis nevne det i en bisetning på fylla. Kanskje det er litt som å være modell for playboy? Ikke alle som vil kommer med og modellen får en bekreftelse på at hun er symetrisk, og muligens over gjennomsnittet pen, på samme måte fikk denne jenta sin bekreftelse på at hun var over gjennomsnittet intelligent.
Hver sin interesse, men jeg blir ikke overimponert bare fordi hun har en fascinasjon for å se på figurer, og plassere dem der det er logisk. Intelligens blir i målt etter suksess, hva du tjener, hvor godt du gjør det, vi hører ofte at en person er klok fordi vedkommende har mye penger på kontoen. Testen kan i tidlig alder visstnok anslå hvorvidt en person vil gjøre det generelt bra i livet, altså gjøre det bra på skole, ta høy utdannelse og få en god jobb.
På Mensas hjemmesider hevder de at testen er kulturfri, og det klarer jeg ikke helt å tro på, er det ikke logisk å tenke at denne testen er konstruert etter det som er viktig for å gjøre det bra i den vestlige kultur? Intelligens vil måles etter helt andre prestasjoner i andre kulturer hvor andre egenskaper er viktige for å overleve.
Høy IQ eller ikke, dama hadde forbausende lite spennende å meddele og virket ikke spesielt reflektert. Jeg liker egne tanker, morsomme opplevelser, humor og særpreg, har man ikke noe av det kan man like gjerne sitte å tvinne fingrene i håret for min del.
Filed under Arkiv | Comment (0)lik
SLAKT
Da jeg snokene gikk bakerst i et lite kronglete rom som lignet ett kott i dag, fant jeg ut at den ene veggen ikke var en vegg i det hele tatt, men et vindu fra gulv til tak hvor jeg så ned i en enorm fabrikkhall. Der så jeg noe jeg aldri har sett før; Hauger og lass med lik. Slaktede små minker og andre dyr klar til å bades og dynkes i kjemikalier. Det var først og fremst mengden som fikk meg til å bli stående å glo i en godt overvåket bygning litt lenger enn det passet seg, det var helt absurd mye, men hadde jeg noe kamera? Nei!
Filed under Arkiv | Comment (0)Sosser
Jeg synes noen ganger det er så vanskelig å forholde seg til folk, ikke at jeg blir full av angst og synes det er vrient å prate. Men det er vanskelig å ikke himle med øynene når noen anbefaler meg en tur til New York i påsken, eller forteller meg at det er en fin leilighet til salgs på Frogner siden jeg er på jakt etter et sted å bo.
Hvis jeg skulle tatt en svipptur til statene måtte jeg antageligvis jobba og spart et år. Skulle jeg kjøpt en leilighet på Frogner (hvorfor skulle jeg det?) vet jeg ikke hvor jeg måtte ha jobbet. Men det spiller ingen rolle for det er ikke interessant for meg. Jeg har selv aldri våget å kalle meg fattig, selv ikke i dag selv om jeg har åtte kroner på kontoen, for jeg lever godt og klarer meg. Andre folk kaller seg fattige fordi de ikke har råd til å pusse opp huset som planlagt eller reise til Syden med hele familien.
Så enkelte mennesker får meg til å reagere veldig negativt når de uvitende sleiver med sin velstand. Jeg steiler litt, tenker at vi aldri kan bli venner eller finne på noe å prate om. Noen har bare ikke kontakt med virkeligheten, de forstår ikke hvor enormt godt de har det og at deres velstand ikke er vanlig, selv ikke i dette landet og da kan jeg ikke noe for at jeg finner dem ganske så uinteressante og til tider kjedelige.
Filed under Filter | Comment (0)Drakefjellet
GAMLE EVENTYR
Jeg var på jakt etter insekter, jeg visste jeg hadde minst tre oppslagsbøker om virvelløse dyr. Mellom et gammelt atlas og en engelsk ordbok for barn fant jeg en bok med tittelen Drakefjellet. Den så nesten ny ut. Da jeg en gang fikk den hadde jeg blitt så fornærmet, det var en prisbelønnet billedbok og jeg syntes jeg var for gammel for slikt, jeg hadde lest skikkelige bøker i flere år allerede.
Den personen som hadde kjøpt boken, var en selvfølge for meg, bevisst fylte hun meg med ting hun visste jeg ville ta med meg videre. Jeg ble foret opp, bøker, skiturer, teater og kino. Så der satt jeg med denne fortellingen i hånden, fascinert frosset fast over hvordan en eksistens bare kan opphøre og aldri mer eksistere, en er noen og blir plutselig ingenting.
Den personen som hadde sørget for å mate meg med inntrykk som var ved sin fulle bevissthet i det plukket ut akkurat denne fortellingen finnes ikke mer, bevisstheten eksisterer ikke lenger, det er så enkelt at jeg klarer ikke å forstå omfanget av det, at det også gjelder meg. Det er akkurat som om man aldri bli godt nok forberedt at det skal skje og ikke helt forstå hvordan det faktisk er å forholde seg til noen som ikke lenger finnes.
Jeg kom på at jeg aldri hadde lest boken, jeg snudde om, på baksiden sto det noen enkle linjer;
De kan leve lenge
Men når det har gått en tid, kan det hende
at det begynner å gro mose på de gamle eventyrene og
at det trengs nye i stedet.
smerte
FYSISK SMERTE
Jeg har ofte lurt på hva som er smerte, hvor går grensen? Hva gjør virkelig vondt og hva er bare små plager? Jeg har ingen å sammenligne det med, da opplevelsen er subjektiv. Man kan pirke borti enkelte med en nål og de vil klynke høylydt, mens andre kan gå med en i foten i dagevis uten å skjære en grimase.
Oppleves det forskjellig fra person til person? Har noen høyere toleranse? Klager noen lettere enn andre? Definitivt, det er helt klart. Det vet jeg ganske sikkert, resten kan jeg bare gjette meg frem til. Noen mennesker er mer uttagerende enn andre, noen tar det for gitt at alt som skjer innvendig i deres kropp angår omgivelsene, eller kanskje de enkelt søker medlidenhet eller forståelse? Går en saktere enn resten av flokken er det også kanskje greit at en forklarer at en har gnagsår.
Men hvordan skal jeg definere det jeg føler som smerte? En merker ikke støyen i rommet før duren brått stopper og stillheten kommer uventet og behagelig. En sekk tung og klumpete kan ble mer anvendelig om en pakker den riktig og ikke føles så tyngende, når en kan sette den fra seg, vil kroppen lette noen cm fra bakken.
Det finnes forskjellig type smerte, en variant er den som forteller at det er noe galt med kroppen, de kommer skjærende og plutselig, som et skår i hjertet når en trekker pusten, dette bør ikke ignoreres. De kroniske, langvarige skal en stå i mot, den skal en jobbe med og leve med. Med en gang en gir etter, gjør forsøk på å unngå den, kan en synke inn i passivitet, noe av det mest skadelige og destruktive for et menneske, kroppen vil føles tung, en mister fysisk styrke og med det kommer også depresjoner.
Jeg er ikke redd for smerte, ikke den kroniske eller den akutte. Jeg ville heller røyke grønt gress enn å ta piller man får fra legen, aller helst ville jeg unngå smertestillende så langt det lar seg gjøre. Jeg setter en egen grense for hva som er smerte, det er det som kommer snikende og hindrer meg i å fungere normalt, dermed vil ikke smertestillende ha noen funksjon for meg da de muligens ville ta bort noe, men ikke gi meg evnen til å fungere normalt. Jeg prøver å lage klare grenser for hva som er småplager og hva som virkelg gjør vondt.
Det jeg er redd for er å synke inn i passivitet, føle at de enkleste aktiviteter blir tyngre. Jeg skremmes av ynkverdige klynkende mennesker, ikke fordi jeg føler noen avsky, men fordi jeg er redd for å drive meg selv til slike tilstander. Jeg er redd for selvrettferdige unnskyldninger og latskap, ikke andres, men min egne. Jeg vet ikke hvor grensene går, er jeg bare lat og går på fylla, eller klarer jeg ikke å tøye det lengre og går på fylla? Uansett hva grunnen er, latskap eller ikke, det gir det samme resultatet og det er bare jeg som kjenner det, så spiller det noen rolle?
Filed under Arkiv | Comment (0)