En gul luftballong
LUFTBALLONG
Jeg ser dem så sjeldent, denne fløy akkurat forbi mitt vindu.
Filed under Arkiv | Comment (0)Hva skjedde egentlig?
Hun sier: ”Er det greit for deg at vi..?”
Jeg svarer fort: ”Jaja, ikke noe problem”
Hun: ”Er du sikker på det?”
Jeg: ”Jajøss, det spiller da ingen rolle”
”Ja for hvis det ikke er greit så må du bare si i fra”
”Selvfølgelig”
”Ja for det er heller ikke noe problem for meg å..”
”Ja men det går jo helt fint” (Jeg merker at jeg begynner å få problemer med å holde stemmen min lett og uberørt, jeg synes denne ”samtalen” er litt unødvendig)
”Helt sikker?”
”Så klart” (Samtalen begynner nå å bli litt vanskelig for meg, når jeg sier noe er greit, er det jo ikke noe problem, hvorfor snakker vi fortsatt om det?)
”Men det virker ikke som det er greit for deg egentlig…”
”Vel, når jeg sier at det ikke er noe problem så er det ikke noe problem” (den svake irritasjonen begynner å bli synlig)
”Men du virker liksom litt irritabel, som om det er noe galt..”
I utgangspunktet var ingenting galt, det begynte å skurre i det hun betvilte min evne til å kunne si i fra, i det hun gjorde en bagatell til et slags kryssforhør og nå ser det ut til at hennes åpenbare bange anelser har gått i oppfyllelse takket være hun selv.
”Neinei, jeg er ikke irritert, men du, det er da virkelig ikke så nøye” Og muligens er stemmen min litt krass
”Nei du virker litt irritabel, jeg tror vi dropper hele greia jeg..”.
Dette er en typisk situasjon hvor jeg sitter igjen med en følelse med en følelse av ”Hæ hva skjedde nå a?” Det som først ikke var noe, ble noe, for min del er det nemlig ikke så nøye om man sitter på femte eller sjette rad i kinoen, helt sant. Jeg tar ting med ro og enkelte ganger synes jeg folk er veldig vanskelig å forholde seg til.
Filed under Hverdag | Comment (0)noe helt annet; nye pupper
NYE PUPPER
En jente jeg kjenner hadde kjøpt seg nye pupper, først hadde hun bare tenkt å stramme opp, men da ville de bli det hun mente var for små, så hun tok litt påfyll også. Så en periode var det veldig mye prat om pupper i hennes hus, en slik operasjon er også litt mer styrete enn det man kanskje hører om eller tenker på når disse damene gliser fra alle avis og ukebladforsider, i flere ukers tid kan man verken løfte noe eller gjøre de minste små ting. Også kommer dagen hvor bandasjen skal av og selv om pupper er en ting man gjerne har for seg selv og eventuelt kjæreste, er jo dette også en ny ting hun har kjøpt, og når man er veldig entusiastisk for noe nytt er det jo også naturlig å vise det frem, kanskje ikke til alle, men oss nærmeste.
Joda vi lo veldig mye av det absurde i situasjonen, jeg holdt kjeft om alt jeg mente om silikon og mente ikke noe som helst, jeg håpet hun var fornøyd og at hun ikke ble utsatt for noe som gjorde at silikonen ville komme ut av sin plass.
Hun hadde en liten datter, for liten til å forstå hva som foregikk, men ett og annet fikk den lille piken med seg, hun stavret rundt og kunne bare noen få ord. Men i en kiosk kom hun til løpe forbi hyllene med voksenbladene, der ble hun stående og kikke litt før hun pekte opp og sa mamma!
Filed under Arkiv | Comment (0)vi søker alle frelse…
”Alle søker frelse, men vi vet det bare ikke selv, Gud har gjort det slik at vi lengter etter han og det beskrives ofte som et tomrom…”
Dette har jeg nå hørt så mange ganger, jeg har fått det kastet og slengt etter meg, jeg har forstått at noen har funnet meningen med livet sitt og det en eller annen gud.
Alle søker en mening med livet enkelt og greit fordi det ikke i utgangspunktet ikke er noe, en må selv skape sin egen mening. Om en synes det er vanskelig, vil det føles tomt og med det blir man et fint utgangspunkt for aggressive religiøse ”ververe”. Denne tomheten er menneskets svake punkt. Det er bare å angripe, det burde ikke være så vanskelig å se dem, de er febrilsk søkende og desperate og det er mange av dem. Når man ser dem kan man si; ”jeg vet hvorfor du føler en tomhet, det er nemlig Gud du savner og jeg vet veien til Gud.” Kanskje ikke disse ordene vil fungere, da er det bare å prøve igjen med andre taktikker, alltid smilende og glad, alltid med glatt tunge.
Så da er det bare å oppsøke de mest trengende, de som hangler utenfor samfunnet, de som åpenbart ikke finner sin plass og de generelt rastløse. Ta dem i destruktive situasjoner, det er nemlig når de ødelegger for seg selv og andre de er mest sårbare, det er slik at et menneske som ikke ser noen hensikt med livet sitt, har en tendens til og la en grunnleggende ødeleggende trang ta over, en trenger ikke å være så observant for å få det med seg.
Jeg forstår at det menes godt, jeg skjønner at mennesker som forteller om sin gud, ikke vil noe ondt, det er tross alt noe av det fineste de vet om og de har lært at det er viktig å få videreformidlet sin tro, men det er lett å bli blind i all sin godvilje.
Religioner er for mange en lettvint og grei løsning, enten fordi de er født og oppdratt med en, eller fordi de i løpet av livet har funnet ut at det gir dem noe. Jeg sier ikke at det livet er lett for noen, men en religion gir en hele pakkeløsningen med livsverdier, meninger og ansvarsfraskrivelse. Det er bare å ta i mot og Jesus tar børen med alle dine synder, en trenger ikke en gang å stå til ansvar for egne handlinger lenger. Vi andre som ikke har noen åndelige overbevisninger må bare jobbe litt hardere, men det er verdt det, det er en prosess alle går igjennom, bevisst eller ubevisst. En må selv ta ansvaret for å fylle sitt såkalte tomrom.
Det er her og nå vi eksisterer, etterpå skal vi råtne opp og bli til ingenting, og bevisstheten dør med kroppen, dette gjelder alle sammen uansett hvilken overbevisning vi har hatt i livet. På den måten er vi ikke høyere stilt enn noe annet levende vesen.
Det er mye jeg er usikker på, mye jeg ikke vet, og det er nok en del ved meg selv jeg ikke liker eller er fornøyd med. Men noe er jeg fornøyd med, noe jeg er stolt av, noe som jeg føler at jeg virkelig kan, det er å gjøre mitt liv eget liv meningsfullt og verdt å leve og jeg vil aldri la det stå stille. Det svever syltynt noen ganger, for jeg vet jo at alt det jeg føler gir livet mitt mening er noe jeg selv har konstruert, jeg lager min egen mening med hjelp av alt jeg har fått fra jeg var liten, mine omgivelser, venner og det jeg gjør daglig, så enkelt og så vanskelig er det.
Hva en annen måtte finne på klamre seg til for å finne livet sitt meningsfullt har jeg ingenting med å blande meg oppi. Det ville være overkjørende og ekkelt om jeg skulle brøytet meg inn blant en ansamling med kristne for å fortelle dem at gud bare er oppkonstruert fordi mennesker åpenbart trenger å tro at de er en del av noe større for å fungere. Uten en større mening er det ikke så lett, da går det for de fleste over i rene destruktive handlinger. Kanskje man gjennom en eller annen religion også føle et snev av tilhørighet og et fellesskap, noe som sikkert er godt, men også i mine øyne løgnaktig da alle opplevelser er individuelle og en står alltid igjen alene til slutt.
Jeg vet at det ikke eksisterer noen gud, men jeg vet også at det finnes en rekke mennesker som tror eller er åpen for det åndelige, og jeg har heller ikke noe problem med å forstå at den guden de tilber er reell for dem, så dette har jeg ikke noe vanskeligheter med å forholde meg til. Deres gud er virkelig for dem, ergo det finnes en gud (for dem). Men for meg som ikke fikk dette da jeg var barn og ikke er mottakelig for slike overbevisninger, eksisterer det ikke noen gud, derimot har jeg fått noe annet veldig bra, evnen til å holde meg selv i gang.
Det som er et problem er mennesker som hevder de sitter inne med den endelige og den eneste sannheten, ved slike påstander hever man sine egne overbevisninger over andres tro og religiøse tilknytting. Jeg aner innsnevring, utesperring av andre grupperinger på grunn av deres tro, ingen passasje, i det hele tatt, en aldri så liten grobunn for fascisme. Da er det ikke mange dyttene som trengs for å havne på den litt mer ekstreme siden. Jada, det er meget mulig jeg overdriver litt, men jeg kan ikke for at jeg blir skremt av slike holdninger, jeg klarer bare ikke se at det kan komme noe godt ut av det.
Jeg har ikke det for vane med å føle motvilje for f.eks. kristne, (det finnes kristne forfattere som har gitt meg svært mye) men et tomromfår ingen verdi om en fyller det med vatt og bomull, det nytter ikke å gripe fatt i det første og billigste fyllstoffet en finner på veien, det er i mine øyne like givende som heroin. En må være tålmodig og gi menneske tid til å finne sine egne verdier. En kan kun være der for støtte og hjelp, men et stakkars individ må få lov til å finne ut av ting selv uten at en kommer hoppende på med søvndyssende språk famlende i sin egen fanatiske opiumståke.
Filed under Filter | Comment (0)Hva mener han egentlig…?
Jeg spurte hvordan filmen var, ”den var kul,” svarte han, ”hvordan kul da?” Spurte jeg.
”Den var kul” Sa han en gang til.
”Jojo, men hva mener du med kul? Var den underholdende, morsom, bra, ufrivillig morsom, elendig med god underholdningsverdi, god historie, eller noe syltynt klisjéaktig med bra action?”
”Bra film!” Sa han og jeg ble ikke klokere;
”Hva mener du med bra?”
”Når jeg sier noe er kult, mener jeg kult, da er det er kult jeg mener, og kult det er bra” Svarte han, Ingen av oss var verken oppgitte eller i nærheten av irritasjon, men ingen av oss ble noe særlig klokere på hva den andre part mente heller. Og jeg måtte spørre videre, for jeg var oppriktig interessert i om den filmen var verdt å se;
”Men bra, hva mener du med det? Hva var bra med filmen da?” Jeg var også uenig, jeg mente ikke nødvendigvis at kult alltid var det samme som bra.
”Den var skikkelig kul” Vi var tilbake igjen, vi rykket ikke nærmere svaret på noe vis. Så fikk jeg en idé, han kjente meg godt, jeg kjente han godt, jeg var litt mer glad i ord enn han, så jeg måtte gå frem på et annet vis;
”Tror du jeg vil like filmen da? Eller er det en sånn film jeg vil bli oppgitt og irritert av?” Han tenkte seg om og sa til slutt;
”Jeg tror du vil bli irritert”
Jeg fikk svaret jeg ville ha, det var en møkkafilm med en historie så syltynn med mange logiske brister og action så oppbrukt at jeg ikke vil finne det underholdende en gang.
Filed under Sex sex sex (og kjønn) | Comment (0)