ÆSJ!

Jeg satt hos en venn, noen hadde lagt igjen en film hos han, vi satte den på. Et stykke ute i filmen måtte vi skru av, det ble for mye. Rebecca DeMornay lekte sadoaktig dame og beit Antonia Banderas i rumpa.

Om dette bilde skulle vise seg på netthinnen min blir jeg forstyrret og kommer helt ut av det. Det er så mye drit som lagrer seg i hukommelsen, dette er en av de mange tingene jeg gjerne skulle likt å slette.

hva vil hun?

KONTROLLFREAK

Hun sier; ”Hvorfor kommer du for sent? Hvorfor er du ikke hjemme når du er syk? Skal du smitte oss da? Når får du gjort det og det… ? Skulle ikke du gjøre det i morgen da?”

Jeg tenker; ”Hvem er du? Må jeg virkelig svare? Hvorfor snakker du til meg?” Men smiler stivt og legger godviljen til, kanskje dette er den eneste form for konversasjon hun vet om, kanskje hun ikke har innsikt til å se hvordan hun virker på folk? Kanskje hun gir faen og er en herskesyk dame som ser ned på meg og vil sette meg på plass? Det siste der var nok ikke godvilje, men det gjelder å holde mulighetene åpne så vi kan skule og lure på hvor vi har hverandre. Jeg tror jeg skal spille naiv og ignorere henne som en irriterende mygg i naborommet.

Det finnes mennesker som ikke får roen i seg når ting ikke går etter deres hode, det vil si, de vil aldri oppleve ro noe sted og alltid forbli i en stresset tilstand. Jeg vet jo at det ikke er noe annet enn stakkarslig, men for det er slitsomt å forholde seg til, jeg oppfatter slike mennesker som svært ubehagelige og irriterende.

sexhjelp 2

SEXHJELP

Jeg får trafikk fra de merkeligste steder og det er stort sett bare hyggelig, men på en debatt om lotusprosjektet hadde noen klart i linke til det lille innlegget mitt. Jeg ble dratt frem som et eksempel på hvordan folk reagerte på saken, at jeg ikke ville at skattepengene mine skulle gå til kjøp av horer og lignende.

Jaja, samme kan det være, jeg flåser jo en del, men det var ikke akkurat det jeg mente, hver gang det kommer opp tullete debatter tenker jeg ikke “hjelp skattepengene mine” (som om det er så mye uansett), det høres ganske FRP-aktig ut spør du meg. Jeg hadde nesten glemt hele saken, men innlegget ligger jo der .

Jeg forstår ikke helt problemstillingen her, hvis dette med at funksjonshemmede ikke får seg sex fordi de ikke er attraktive nok og det er så veldig utbredt, hvorfor kan de ikke bare finne hverandre da? Eller er det fordi de ikke får pene nok damer og på det grunnlaget skal skape atter en idiotisk debatt fordi de er funksjonshemmede?

Og stakkars funksjonshemmede da, de er ikke bare stigmatisert til passive pasienter, men også aktuelle horekunder. Faktum er også det at mange har et fullverdig liv som alle andre, de gifter seg, skiller seg, får familie, en del frykter som alle ensomhet, har oppturer og livskriser som de fleste, men dette er jo åpenbart. Det er utskuddene som sutrer offentlig over at de ikke får pult.

trakassering

TRAKASSERING

Hun var høy og slank, sto og lente seg lett mot veggen, stirret fremfor seg og ventet på at doen skulle bli ledig. En dame kommer inn, usjarmerende full; ”Fy faen! Du tror du er så¨jævla deilig der du står, det er faen meg så jævla stygt å være så ekkel og tynn som du!”

Jeg blir stadig vekk forundret, en trenger ikke annet enn å eksistere for å provosere enkelte. Min venninne fortalte meg at hun aldri før hadde opplevd å bli trakassert fordi hun var tynn, og det var mindre behagelig.

Det har skjedd meg et par ganger, og det er ubehagelig, jeg er aldri helt sikker på hva jeg skal svare. Men det gjør ikke så mye for nå er det sånn at jeg lever i en verden hvor mennesker ”skal” være tynne, dermed vil jeg ikke merke så mye motstand, jeg tror de som er overvektige møter langt mer motgang og forakt. På en annen side er det liksom greit å slenge dritt til folk som er tynne, det hender rett som det er at ukeblader eller ett eller annet menneske hykler i vei om at idealet vi har i dag er urealistisk og dette gjør de alltid ved å fortelle at det egentlig ikke er noe særlig vakkert å være tynn. ”Hvem vil vel være en haug med skinn og bein?” Og når man først er så våsete og ukorrekt kan jeg like gjerne føye på; Ja, jeg vil heller være skinn og bein fremfor f.eks. overvektig i USA.

Selv må jeg si at jeg bryr meg mindre om hva som blir sett på som vakkert eller ikke, jeg synes ikke det er så viktig å ha beundrere som gir meg bekreftelser eller være attraktiv for alle og enhver. Det er ikke verdens undergang og ikke være pen, jeg vet det høres nærmest latterlig ut, men det eksisterer mennesker som er usymmetrisk og rare på alle måter, hvem har vedtatt at de liksom har mindre fullverdig liv enn en supermodell? Men det er vel lettere å bevege seg rundt i samfunnet med et tiltalende utseendet, men er en for attraktiv er det jo heller ikke så lett.

Jeg synes dette egentlig ikke er noe annet enn småbagateller, men likevel må det vel finnes andre måter å protestere mot et urealistisk ideal på enn å hakke på andre. Det finnes ingen stolthet i slik adferd, en fremstår ikke som noe annet enn stakkarslig og patetisk. Og absolutt alle ukeblader som skriver slike tåpelige artikler om at modellene i dag er skinn og bein, er ikke annet enn hyklere.

oida

NAKEN EKS

“Kan du printe ut noen bilder for meg?” Spurte hun.
”Ikke noe problem” Svarte jeg i den naive tro at det var for en skoleoppgave. Og her sitter jeg med nakenbilder av eksen hennes.

Han ser ut som et stramt kjøttstykke innsmurt i smør og har muligens jobbet som stripper. Jeg vet ikke om jeg trenger å føye til at dette er et syn jeg kunne ha levd foruten.

En helt alminnelig dust

Det var natt, vi ruslet mellom noen hus på en vei et sted langt bort fra resten av verdenen, det var stille ute og mørkt i alle vinduer. Jeg var fortsatt i tenårene, han eldre, vi pratet og fjollet. Den lokale puben stengte tidlig og vi hadde lite å ta oss til. Resten av kvelden er uklar, jeg kom meg vel hjem på et vis og sovnet.

Dagene etter fikk jeg høre det fra flere kanter, han var forelsket i meg. Dette var rart, jeg kunne aldri forestille meg at noen kunne forelske seg i meg, jeg var ikke så veldig gammel. Men jeg likte tanken, vi gikk små turer, drakk øl, men hadde ikke så mye å snakke om.

Plutselig dukket en jente opp, enda yngre enn meg og hun hadde barnevogn. Forskremt holdt jeg ungen mens hun spiste, jeg ble helt fra meg når barnet lagde lyd og var livredd for å miste det i gulvet, jeg har et veldig anstrengt forhold til babyer.

Dette var en ubehagelig situasjon, for en ynkelig liten familie, hun var jo bare barnet selv og mens hun satt hjemme med dette lille kreket, hadde jeg og barnefaren ranglet på fylla sammen. Jeg gjorde det for simpel bekreftelse og han av ren kjedsommelighet. Men hvordan kunne jeg vite? Klønete hadde han forklart for meg at neida, han hadde ikke noen dame han.

Han var ikke særlig til mann.

lasagne?

ELENDIG KOKK

Han sa han hadde handlet inn masse god mat. ”Kult! Hva blir det til middag?” Spurte jeg.
”Jeg har blant annet kjøpt inn egg, mel, melk, kjøttdeig, tomatpurre, ost, tomater og smør…”
Jeg ble nysgjerrig; ”Hva har du tenkt å lage?”

”Gjett da!” Svarte han entusiastisk. Jeg gjettet, etter det jeg forsto, hadde ikke han gjort så mye på et kjøkken før, så det kunne jo bli interessant

Jeg så på at han stekte kjøttdeigen, blandet alle ingrediensene i en form, la ost på toppen og satte det til steking.

Jeg kan ikke si noe annet enn at det smakte møl og hva det skulle være forble udefinerbart. Han hadde visst forhåpninger om at det skulle bli lasagne. Jeg vet ikke hva han hadde tenkt, at egget og melet skulle danne lasagneplater helt av seg selv svømmende blant tomatpurre og melk? Han hadde liten selvironi og ble selvfølgelig veldig furten og lei seg fordi at det ikke virket, og jeg måtte si at ”men det smakte jo ikke så ille” selvom det var helt grusomt.

Det er stygt å gjøre narr, det var jo så hyggelig ment, men hvorfor kunne han ikke lest en oppskrift først, han var jo på rett spor? Særlig skarp var han ikke, ikke utenfor kjøkkenet heller. Selv kan jeg bare det grunnleggende av matlaging og har ingen forventninger hos andre, det er uansett hyggelig å lage mat sammen fremfor å gå ut. Men jeg burde virkelig hatt vett nok til å finne mer intelligente typer og date.

EN LITEN DAGDRØM

Det hadde vært så fint om det fantes et lite hemmelig sted, en inngang til en annen dimensjon. Det trengte ikke å være så mye der, bare en seng og masse god mat. Der inne skal tiden stå stille, jeg kan smette inn dit når som helst og bare sove så mye jeg orker og enda litt til, så kan jeg spise alt jeg orker for så å komme tilbake til denne verdenen utvilt og i god form uten at tiden har gått i det hele tatt.

Om dette rommet bare hadde eksistert, kunne jeg hvile når som helst, alltid være opplagt og alltid ha tid. Ikke noe mer våkenetter, ingen døgning, alltid i form…

Det er lov å drømme.