Natures Own

”Hei Ida! Hvordan går det?”

”Hei!” Sa jeg litt for høyt, jeg var oppriktig glad over å høre stemmen hennes, jeg hadde ikke sett henne på årevis.

Hun var en av de jeg stekte vafler med etter skoletid på ungdomsskolen, den jeg drakk mine første øl med, sammen hang vi i sentrum uten å komme inn noe sted. Vi så akkurat ut som de fjortisene vi var med blondt hår og litt for mye sminke.

Så pep det i telefonen, for lite batteri. Hadde jeg bare ant hvor godt dette passet inn i opplegget for hun hadde også dårlig tid og ville gjerne møte meg. Samtalen raste så fort, jeg rakk ikke en gang å tenke over at hun allerede hadde sted og møtetid klart, vanligvis ville jeg blitt mer en skeptisk av det hun sa, men siden jeg så gjerne ville se henne igjen og tiden var knapp, stilte jeg ingen spørsmål.

Hun sa:
”Jeg vet om en måte vi kan tjene mye og kjappe penger på, noe jeg veldig gjerne vil ha med deg på.”
Au! Det finnes ikke mye og kjappe penger. Det er en forbannet løgn vi elsker å tro på.

Hva hadde hun blitt lurt med på nå? Hun var ingen dum dame. Jeg hadde allerede vært der; hvordan skaffe penger uten å gjøre noe for det? Og ingen av de såkalt lettvinte løsningene hadde fristet mer enn å jobbe.
Jeg spurte om hva hun drev med, men det skulle vi snakke om når vi møttes og så ble samtalen brutt.

Det skurret og jeg skulle bare visst, denne situasjonen var konstruert og nøye planlagt, noen ingen av oss kjente hadde tenkt ut dette, de visste mine reaksjoner og om min skepsis, de visste jeg ville se min venn igjen og situasjonen tok vekk muligheten til å stille kritiske spørsmål da det for taktiske mennesker som meg ville være nesten det samme som å angripe henne personlig. Det var jo noe hun var involvert med og drev med.

Så kom dagen.
Det var en lørdags formiddag, fint vær, jeg var klar for en pils og ble skuffet var jeg da ingen ved bordet bestilte noe og ble skeptisk da jeg så hennes venn. Han var fint antrukket, han var så glatt med en koffert i hånden. Klærne var for stive, de passet ikke inn.

I det han begynte å prate ble situasjonen enda mer absurd.

Han snakket om slankeprodukter, om naturlige, rengjøringsmidler, sminke og skuremiddel som til og med barn kan spise. Han snakket om sjampo, om ansiktsrens og leppestift.

Jeg kjente noe lett svevende på innsiden, noe som presset på og igjennom hele kroppen, noe jeg måtte kjempe i mot, men i det jeg møtte blikket til min venninne ble det for mye for meg. Jeg lo, dette var en ren komedie. Hvorfor trodde de at jeg ville ha alt dette?

Neinei, det var ikke et salg måtte jeg forstå, det var et konsept, det var nettverksmarkedsføring.
Pyramidespill?

Neinei, det var ikke pyramidespill. Så viste han meg en illustrasjon som lignet akkurat på en pyramide.
Nå er det sånn at salg er salg, om det så er et produkt eller et konsept. Det virkelige konseptet som ligger bak, er ikke starpakkeløsningen som en prakker på sine venner, men en overbevisning om at det finnes lett-tjente penger.

Et løgnaktig konsept.
Min venninne hadde latt seg rive med, hun hadde blitt lurt, og det samme hadde denne mannen som sto rett foran meg.

Natures Own. De smyger seg inn, spekulerer i arbeidsledighet og trengende studenter, de oppfører seg som sektmedlemmer på hugget etter nye lettlurte fjols som mer enn gjerne vil svelge ideen om at det finnes lettvinte penger. Om ikke det er motivasjon nok, lover de deg at du fra nå av vil bli sunn, tynn og vakker med disse produktene og du kan ta med alle dine bestevenner inn i idyllen.

For hvem vil være tynn vakker og rik?

Der satt jeg og følte meg skviset, jeg kjente på et dilemma, ved siden av meg hadde jeg en god venninne jeg ikke hadde sett på lange tider og ovenfor meg satt en ukjent hyggelig, men suspekt fyr. Han fortalte meg om disse fantastiske naturlige produktene som kunne gjøre underverker. Jeg var ille beklemt, for jeg ville be han gå, men min venninne trodde tydeligvis på alt han sa.

Ikke nok med det, men for at hun skulle lykkes, måtte jeg kjøpe startpakken.
Dette var det også noen som hadde kalkulert ut, en eller annen kynisk liten jævel hadde lest psykologi og dratt sitt løgnaktige konsept inn til min private sirkel og sløst med min tid og dette kan konsernet gjøre med meg fordi jeg har følelser og empati.

Jeg satt der med en jeg brydde meg om og en selger jeg ikke kjente hadde liten lyst til å be han dra til helvete.

Jeg sa at jeg ikke var interessert i salg og hvem som helst med øyne kunne vel se at jeg var tynn nok og ikke trengte å slanke meg. Og jeg gjorde det klart at jeg var i mot slanking, jeg kunne ikke ha noe med en slik industri og gjøre.

Men han hadde svarene der, for de sto vel skrevet med i leksjonen som fulgte med disse ”lettsolgte” produktene.

Dette var nemlig ikke salg av slankemidlene, men dette var et konsept. Dette konseptet igjen, det durer og kommer tilbake igjen og igjen til ordet mister sin betydning.
Det eneste jeg i grunn trengte å gjøre var og få mine venner til å møte opp på slike møter, så gikk alt nærmest av seg selv.

I sin iver glemte han å fortelle meg om startpakken og at jeg måtte handle for nesten tusen kroner i måneden for å holde det i gang.

Og jo da, han så jo at jeg ikke trengte og slanke meg, men med disse produktene man fikk i startpakka kunne man også gå opp i vekt, dessuten hadde han blitt kvitt alle kvisene sine noe som før hadde vært et problem for han. Konseptet var en gud og en religion som skulle løse alle våre problemer.

Jeg kom for å drikke øl, de kom for å selge, bare det var en fornærmelse i seg selv.

Fordi jeg var i ferd med å merke alkoholen og fordi det tross alt var gøy å se min venninne hørte jeg meg selv si ja til ett av deres møter, delvis også av nysgjerrighet. Jeg lurte på hvor langt det var mulig å drive det.
Dermed fikk jeg min første og eneste nær sekt opplevelse

Et menneske talte med fanatisk glans i øynene. Jeg tuller ikke, han fortale om en harmonisk verden hvor mennesker tenkte miljø, der de brydde seg om omgivelsene, og malte bilder av grønne sletter og sjampomennesker som løp i blomsterenger. Det var ikke måte på hvor naturlige disse produktene var, til og med barn kunne drikke av rengjøringsmiddelet uten å bli skada.

Dette var et såkalt motiveringsmøte, noe de hadde ofte, der kom mennesker fra nettverksmarkedsføringssekten og talte om sin suksess. At de hadde kjøpt biler og de med sine produkter hadde reist rundt i verden, blitt tynne og vellykkede mennesker.

De lovet ikke bare gode produkter, men store fester, fellesskap, nye venner. Ja man trengte vel omtrent ikke de gamle vennene sine lenger, de skulle jo uansett bli med, dette var en plass for alle.

De snakket stygt om de skeptiske, de vantro, de som stilte så mange spørsmål, hvorfor dukket de opp på møtene i det hele tatt? Og hvordan kunne de oppleve nye ting når de stilte seg så kritisk?

Innsiden bruset, denne gangen var det ikke latter, men jeg følte meg tråkket på, med glatte tunger skulle de fremstille meg som intolerant og fordomsfull, jeg var nemlig det verste de visste, en skeptiker…

Samtidig satt jeg der med det innlysende svaret, vi møter opp fordi en venn vi stolte på ba oss om å komme. Det er nettopp det dere vil, så skal dere tvinne og vri om hodene våre og klarer dere ikke det, er det oss det er noe galt med, de kritiske.

Det er lett å få med seg mennesker sa de, ring til en du ikke har sett på lenge, si du har dårlig tid, men gjerne vil møte vedkommende igjen, møt henne på en kafé og ta med et sektmedlem med erfaring, la han prate…
Jeg var målløs, taktikken var veldig effektiv, jeg satt jo der i og med at min venninne allerede hadde betalt og blitt med, skulle dette virke på meg som en overbevisende faktor.

Møtelederen sa:
”Er det noen her som ikke har kjøpt startpakka ennå?”

Ingen svarte, jeg så bort. Han stilte spørsmålet igjen, denne gangen direkte rettet mot meg, alle i rommet så på meg. Var jeg virkelig den eneste der som ikke var et lettlurt fjolls? Jeg så på bordet med kosmetikken og milkshakene og lurte på hva jeg skulle med det, og hvem jeg kjente som hadde bruk for noe sånt.

”Ida, du har ikke kjøpt den” Sa han. Enkelte mennesker klarer effektivt å få en enkel linje til å bli patroniserende kun ved å bruke fornavn.

”Stemmer det,” bekreftet jeg og irriterte meg over at han spurte meg rett foran alle disse menneskene, var dette atter et av de glupe salgsteknikkene de ble kurset i? Enda en situasjon for å skape ytterligere press der jeg satt blant venner og bekjente og følte gruppepress på en måte jeg ikke har kjent før eller siden.

”Har ikke penger” Sa jeg feigt, ikke: Nei takk, er ikke interessert, nei takk, ville ikke hatt det om du hadde gitt meg det gratis, nei, dette stinker det av, dette er humbug, dette er manipulering av grov sort, dette er misbruk av psykologi, kynisk utnytting av de gode følelser venner har for hverandre. Dette er ren gift i et vennskap, dette er knusende og jævlig kynisk.

Jeg sa at jeg ikke hadde penger.

Han sa: ”Du tar ingen sjanser” Jeg ville jo få igjen pengene om jeg ikke var fornøyd, så om jeg var i tvil, kunne jeg like gjerne bare kjøpe alt med en gang.

Ja, men da så, da skulle jeg vel klare å grave frem pengene som jeg ikke hadde, pengene som kunne dekket en tur til London, en tur til Praha, eller en hel sommer i Oslo.

Og det var dyrt, det er den dyreste startpakken jeg noen gang har hørt om.
Og der satt jeg, alene mot røkla, stillheten presset, de lyttet, ville de fange atter et medlem i kveld, skulle vi feire og feste og drikke øl snart nå?

”Nei” sa jeg og ristet på hodet ”det er ikke aktuelt”. Omsider kom det, selvfølgelig var det ikke aktuelt, det har aldri vært det heller, jeg hadde ikke en gang vurdert det.
Han satte inn nådestøtet:

”Så du stoler altså ikke på dine venner?”

Dette var simpelt, der og da nådde han og gruppen han representerte bunnivået.

Nettverksmarkedsføring fungerer ikke fordi det er noe spesielt med produktene, de argumenterer med at produktene nærmest selger seg selv fordi de er bra, at de ikke trenger å markedsføres igjennom media fordi en aktivt bruker vennekretsen. Sannheten er at de selger fordi en uventet blir presset inn i situasjoner skapt av selskapet der den enkelte føler seg presset, hvor en blir konfrontert med venners troverdighet, hvor de aktivt setter i gang gruppepress. Deres salgsteknikker er langt mer spekulative enn vaskereklame på TV.

De jeg kjenner som var involvert ble aldri rike, de sluttet kort tid etter. Jeg sa aldri hvordan jeg hadde opplevd det til min venninne, og jeg anklager henne ikke for å ha prøvd å dra meg med. Selv ville jeg aldri gjort det mot noen av mine venner, men jeg har et annet syn på det enn henne.

Det at hun ble involvert er heller ikke så rart, hun kjente langt flere involverte enn det jeg gjorde, da er det ikke mye som skal til for å bli revet med. Og med slik markedsføring er det ikke rart at en lar seg overtale.

Filed under $$$ | Tags: barndomsvenner, manipulering, markedsføring, Natures Own, nettverksmarkedsføring, psykologi, Vennskap | Comments (5)

bryster

ET FANTASTISK TILBUD
(Radiohead)

Hun satt i Sofienbergparken. Han kom bort med kamera i hånden og presenterte seg.
”Jeg er kunstner og jeg jobber med en utstilling om dette området for tiden” Sa han, ”den skal hete bryst, så jeg lurte på om jeg kunne ta bilde av brystene dine?”

Hvem kan vel motstå et slikt tilbud?

(Jævla pervo!)

Filed under Arkiv | Comment (0)

Damer, damer, damer!

Handsfree har slettet ut en skille, før var det atskillig enklere å skille i mellom gærningene og normale tullinger. Nå går jo alle rundt og tilsynelatende babler med seg selv, noe som før bare var forbeholdt de gale.

Mannen som ankom butikken var muligens av den slitne sorten, Grünerløkka har en herlig blanding av mennesker med designbarnevogner (de har begynte å yngle nå, kanskje de flytter på landet snart?) og gamle slitere. De kan prøve å lage så mye Majorstua de bare orker av Grünerløkka, men de klarer likevel ikke å kvitte seg med trygdesliterne, alkisene og resten av originalene.

Først hørte jeg ikke et ord av hva den bablende mannen sa, folk flest snakker stort sett i et sett og sier aldri noe av interesse. Det gjorde ikke denne heller, men likevel, brått var det som om jeg fikk en ufrivillig reise inn i hodet på en mindre avansert skapning.

Han sto og stirret ut mot gata da han sa: ”Hu dama der er jammen bra, oi sjekk ut hu da, hu var jo bedre, nei jøss den dama der! Oi de mugga da! Hun kan gå ass. Den dama der ser bra ut ja…jaja mange damer. Men SJEKK den rumpa da! Ja det var ikke lite til dame……”

Etter å ha stått der en stund satte han seg ned ved border der han begynte å bla igjennom Vouge eller tilsvarende; ”Hu dama der var bra….neeeei, ikke så bra da, de var litt små… Det var bedre ja! Shit for ei dame, nei hu var ikke noe særlig. For et hår, sjekk ut, fine bein. Få så på hu da, oi ja hu også, hu var fin, veldig bra. Fine pupper, skikkelig bra dame…”

Og sånn fortsatte det igjennom et magasin tykk som en lokal telefonkatalog. Jeg lot som jeg var oppslukt med mitt for å slippe å få øyekontakt med mannen, jeg mener, hva i alle dager skulle vi ha pratet om?

Han gikk omsider, jeg hørte ordene da han gikk forbi meg ”damer damer damer”

Jeg får håpe han var en skrulling og ikke bare en helt vanlig mann som tenkte høyt, jeg liker å tro folk er litt mer nyanserte i tankegangen enn som så.

Filed under Arkiv | Comment (0)

SJEKKING OG BRÅK PÅ BYEN
(Swans)

Jeg følte meg latterlig der jeg satt med min lunsj i parken, jeg innså jeg har mistet grepet. Mitt nei er for vennlig og imøtekommende, jeg har ikke godt av å ha et service yrke, plutselig blir jeg hyggelig mot de mest usaklige mennesker på fritiden min. På en lapp hadde jeg et telefonnummer jeg aldri kom til å ringe. Alt for å bli kvitt han tenkte jeg, men lunsjpausa ble ødelagt takket være et pågående mannfolk som ikke tok et ”nei, det passer ikke, jeg spiser lunsj og leser avisen nå”.

Jeg glemte episoden og dro på et ynkelig tivoli. Karusellen fikk meg til å lide, mest av redsel for å bli lemlestet, men også fordi sidemannen klemte meg flat. Følelsen var kjent, og jeg undret hvorfor jeg alltid husker karuseller som morsomt, jeg blir jo kastet frem og tilbake og skvises inn i de merkeligste vinkler, det er ikke gøy i det hele tatt.

Vi fant en pub, der var jeg blant annet vitne til politifolk som smekket til en fyr med dreads.
Jeg så også en skinnet jente med masse hår under arma, sånt har ikke jeg guts til, kanskje jeg burde? Kanskje mennesker ville la meg sitte i fred i parken da? Det er ikke alle jenter som tørr å være stygg, og hun fikk antageligvis høre det, antageligvis fikk ikke hun heller fred fra folk.

En mann spurte om han kunne sitte ved siden av meg, det kunne han ikke, men satte seg for det. Han fortalte meg at han var attraktiv og rik, og at jeg var litt pen, men kledde meg for rart, han sa at en av mine venninner burde fjernet neseringen sin, han henvendte seg til henne og sa; ”hadde du vært dama mi, skulle du aldri fått lov til å gå med en slik en”
Selv ble jeg ikke spesielt provosert, i så fall varte det bare i noen sekunder, jeg levde lykkelig i gullfiskstadiet, i det jeg så en annen retning ble han glemt. Men andre hadde blitt terget på mine vegne og plutselig smalt det et ølglass i hodet hans, den knuste. Jeg har sjeldent opplevd maken og jeg forsto det nok ikke en gang. Jeg så en annen vei og diltet etter da vi alle fikk bråhast med å komme oss ut. Jeg enset verken sinte mennesker eller tilløp til bråk som fortsatt var på flere kanter av meg. Det skjedde så fort og jeg prøvde å få øye på et menneske som visstnok lignet på en i Placebo.

Mine venner er stort sett stabile og hyggelige mennesker, men det finnes altså enkelte som opplever små innslag av galskap, mens jeg selv i fylla opplevde et innslag av likegyldighet og ignoranse, ikke noe bedre det. Men hva kan man gjøre når folk rundt klikker? Jeg la ikke merke til hendelsesforløpet, det gikk så fort, jeg vil jo helst at “alle skal være venner”, å ignorere de som terger.

Og en annen ting, om det er lov å prøve seg, må det vel være lov og si nei også.

Filed under Arkiv | Comment (0)