STØY
(stillhet)

…ikke noe hardt, ikke rock, bare noe fin popmusikk, vi skal helst ikke støte noen, bare et jevnt sus med intetsigende rytmer, med luftstemme vokaler. Falsett er fint, la oss ha mye av det og om de bruker stemmen, la de gnåle…

Nei det var nok ikke slik hun formulerte det, hun var faktisk ganske hyggelig, men jeg hadde da ikke noen planer om å bringe med ”In The Nightside Eclipse” eller noe i den sjangeren. Noen ganger virker det som om mennesker ser på meg og tenker metal.
Det finnes da masse bra pop. Men den spilles ikke på de lokale nærradiostasjonene, der har de nemlig gått til innkjøp av ti skiver. Som de kanskje bytter ut en gang i måneden med de nyeste fra VG-toppen. Spillelisten til P3 blir varierende og interessant i forhold, for dette er åpenbart for gullfisker.

Det tar ikke lang tid før bakgrunnsmusikken blir til støy, rent bråk. Og bråket fortsetter inne i hodet i lang tid etterpå. Alle jinglene, de tafatte, humørløse meldingene fra reklamen og en stemme som bare prater og prater. Det blir til summing i hodet når rommet endelig blir stille.

At dette eksisterer er en ting, men jeg skulle ønske det var valgfritt. Støyen er overalt hvor jeg beveger meg. I alle slags butikker, på jobb, på skole, på gata, hvor som helst.
Så takket være denne støyen har jeg fått med meg at Tyskland sender big brother som skal vare i ett år, at en eller annen kjendisdame gikk på byen uten truse og ikke minst; det er valentins dag på en eller annen fredag. Dette annonserer de flere ganger i timen sammen med en kommentar om at Anne Kat er singel. Hardt for dem å takle det, en pen kul og dame singel, det må virkelig være noe galt, eller hva?

Neida, det er ikke meg de prater til, ellers ville jeg forstått humoren, nynnet med på låtene og kanskje husket navn på kjendisene de nevner, det kommer vel, før eller siden. Men er det noen i det hele tatt som feirer valentins dag? Hvem bryr seg egentlig? Jeg kom til å tenke på en jobb jeg hadde en gang. Jeg var trøtt, ukonsentrert og jeg ringte rundt til mennesker og spurte de om de feiret valentino-dagen. Det var det ingen som gjorde.

(Om noen husker Valentino, et ekkelt utested, de lå spredt rundt i landet, akkurat som disse vemmelige radiostasjonene.)

null fornuft

INGEN FORNUFT HER
(Red Harvest)

Jeg trenger ?t glass og kanskje to, muligens tre og s宮 skal det fortsette.
Men hvorfor ikke r?? Jeg kan til og med ta den hvit, det er egentlig likegyldig bare det er alkohol i det. Jeg tar det p場om mage, virkningen kommer fortere og er mer effektiv da.
Kanskje jeg rett og slett skal starte p堳priten, den setter i gang det store praterushet. Jeg merker ingenting, bare at jeg er i en glad og lykkelig i tilstand som jeg alltid ?r 堶沥 i, helt til jeg v嫮er og innser at det stedet jeg var p堶ar svart og noe har slettet alle mine handlinger fra hukommelsen.

Jeg vil v嫮e opp p堮achspiel t? ?e, kline med en idiot som ser bra ut. F堦em nye telefonnummer p堬ista mi. Snakke med mennesker jeg ikke kjenner. Shoppe i fylla, g堩 upraktiske kl沮 Snylte og spise junkfood. Jeg vil slette all skamf?e og tilintetgj?en. Fjerne all selvsensur og l沥 堦ormulere meg.

Jeg vil ha d?ten faste gj?l og d?tmer. Jeg vil drive bort all ansvarsf?e og aktivt g堩nn for selvutsletting. Jeg vil ikke ha samvittighet eller empati.
(Flott, jeg er akkurat p堤et samme stadiet jeg var p堤a jeg var 20…)

Jeg tror jeg ogs堨ar lyst til 堳tikke bort til en viss forretning i gata her og kaste inn noen stinkbomber, men det er en helt annen sak.

Og for ikke 堳nakke om alle de tingene jeg vil gj?om jeg ikke skriver ned.

Ikke er noe av dette noe spesielt morsomt, men jeg vil det likevel, det er b夥 kortsiktig og meningsl?Ikke er jeg i noe oppr?堤et forklarer ingenting. Jeg er for gammel til 堳ynes det er spennende, s堪eg finner ingen logisk forklaring der. Det er bare ?r som oppst岠fordi jeg ikke ser noen vei til stabilitet og ro p堭ine premisser noe sted, ikke i noen tid, s堨vorfor skal jeg egentlig hangle et sted i mellom?

En ting jeg lurer p廠hvordan klarer slike flinke pliktoppfyllende mennesker som finnes 堧j?lt det korrekte hele tiden og v沥 forn?ed det? Hvordan klarer en 堢are falle inn i en rutine og vane for 堢are bli der 岠etter 岿 Flink, kjedelig og kanskje lykkelig? Ikke vet jeg. Kanskje de ikke finnes?

Men hva skjer? For f? gang p堤et jeg kan huske takket jeg nei.
?Ikke ?kveld? sa jeg.

yrkesskade

YRKESSKADE
(Neu!)

I dag sydde jeg nålen igjennom fingeren, symaskinen beit, gjennom neglen og greier. Det har jeg aldri gjort før, ikke en gang på ungdomsskolen. Det var en ganske spesiell følelse.

UFB

UFB
(Suicide)

Det står tomme rom i hele Oslo, her sitter jeg, skal ut om noen dager, selvsagt er jeg blakk og har plutselig ikke noe sted å flytte til. Det var da voldsomt så vanskelig dette skulle være da. Jeg regner med at jeg kommer til å sitte her langt over tida, kanskje jeg rett og slett skal boltre meg inne og bli. Det er og blir et genialt sted å bo.
Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg føler litt stress.

COVERLÅT
(Nick Cave)

Overhørt på trikken:
Fjortisberte 1: ”Har du hørt at AHA har covra den derre låta…?!”
Fjortisberte 2: ”Ja de gamle gubbene der, hva tror dem at de er?”
Fjortisberte 1: ”… de gamlingene har klart å covre Take On Me!!!”

en liten tur ut

EN LITEN TUR UT
(Swans)

Noen ganger går jeg ut i den tro at jeg bare ut en liten tur, spise et måltid eller drikke te og selvfølgelig den ene ølen som blir fem, men noen timer kan fort bli til en hel dag, et døgn, og kanskje en helg. Hver gang jeg tenker på noe som går i retning hjemover, skjer det noe. Ikke noe stort eller fantastisk, bare små tilfeldigheter, ting man ikke har planlagt.
Jeg har akkurat hatt et slikt døgn. Jeg liker dem, så lenge jeg finner veien hjem til slutt.

Jeg var komfortabel og strandet i en av Oslos drabantbyer. Termometeret viste minus ti, min ånde ble til frost i hårer, tynne små istapper. Det ville være en stor overdrivelse og kalle det vi gikk tur i en skog, men det var trær og stier der. En rev hadde nylig blitt observert, så joda, det hadde kanskje noe med skogen å gjøre, men det er vanskelig for meg å tenke slik når jeg ikke trenger å gå lenger enn 20 meter for å få øye på en vei eller bygning uansett i hvilken retning jeg velger.

Noe må man gjøre langt utenfor sentrum natt til en lørdag. Så der gikk vi, langs et gjerde mellom trærne mot den altfor lokkende bergveggen. Slike steder er alltid innbydende i natten, det er lite belysning. og glitrende snø. Alibiet var en ivrig hund.

Bergveggen hadde en dør, bred og stor nok til en bil og et sted innenfor var det lys. Og da vi kom frem, så vi at det ikke bare var en dør, men to, og de var ikke lenger lukket med åpne.

Der inne var korridorer som endte i store haller noen hadde hogget ut i fjellet, der var gamle gruveganger og labyrinter av ganger vi kunne gå oss vill i.
Ikke et menneske og se, det var bare å gå forsiktig bort og titte forsiktig inn, kanskje vi se noe? Men gangen buet, det var ikke mulig å se hva slags rom det førte til.

Nysgjerrighet, alt vi så var en vei av sand og grus som gikk inn i den mystiske opplyste gangen, det var ikke mulig å se hva som befant seg der inne. Mystisk var det uansett, veivesen skilt eller ikke.
For der inne var det store oppbevaringsrom, der var alle overvåkingskameraene, der var skjermene som observerte alt, også oss, møtene var i gang. Der var dopdealere og mafia, der oppbevarte de mengder av smuglersprit, eller kanskje tyvegods. Ikke et menneske og se, de var alle der inne. For der var Iluminati, inne i berget med sine ritualer. Det var sammensvergelser og ondskap, maktsyke menn i kapper og store mørke rom opplyst av fakler.

Dette måtte vi se, det var klart. En svak susing innenfra ble sterkere, ut fra den buete veggen stakk det små rør, ellers vasset vi i sand. Susingen var en gass lekkasje, bak oss var noen klar for å smelle igjen døren, der inne kunne vi skrike og ingen ville høre. Det var den kvelden ingen av oss hadde mobiler og hunden dro rastløs i båndet. Ingen av oss ble tunge, svimle eller rare i kroppen av gassen, det kunne være av den luktfri sorten som snek seg inn ubemerket og lot oss sovne uten å merke noe som helst. Men når vi først var der, fantes det ikke noe som kunne få oss til å gå tilbake før vi visste hvor den gangen sluttet, vi skulle vite hva det var.

Det var lite tilfredsstillende å finne ut at gangen gikk i en bue og endte ut en dør 30 meter fra den vi gikk inn. Det var ikke en gang et stusslig lite lager med og snoke i, ikke noen souvenir vi kunne grabbe med oss for moroskyld. Jeg følte meg snytt og ikke forsto vi hva den tilsynelatende unødvendige konstruksjonen i fjellveggen var godt for heller.

slesk dame

SLESK DAME
(Kraftwerk)

Jeg var på vei ut, i det jeg bøyer meg fremover for å plukke opp veska, er det noen som tar en grabbetak i rumpa mi. Jeg snur meg rasende og blir en smule forvirra da det eneste som befinner seg bak meg er to litt eldre damer som gliser hånlig, paff snur jeg meg tilbake til de andre som lurer på hva som egentlig skjedde.
Jeg er aldri forberedt på at mennesker klår i utgangspunktet, men det var noe nytt for meg å bli trakassert av damer. Der og da ble jeg nesten litt fortvilet, jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle takle det. Så jeg tenkte ikke, bare snudde meg, bøyde meg frem mot ansiktet hennes, tok tak i håret på begge sider og trakk i det akkurat som hodet hennes var en slags bjelle. Barnslig? javist, morsomt? Uten tvil. Egentlig skulle jeg gitt kjerringa en blåveis.

pinlig samtale

EN VELDIG PINLIG SAMTALE

Hun: ”du er den beste elsker jeg har”
Stillhet
”…ee har hatt…”
”…eller jeg mener, den eneste jeg har akkurat nå”
Det sier seg selv at uansett hva en sier videre, blir det galt. En kunne like gjerne satt seg ved siden av kjæresten sin på puben og sagt til kameratene hans at størrelsen ikke teller.
Men så svarer han; ”Du er den beste elskerinnen jeg har”
Hvorpå hun blir grublende, har han noen elskere? For ikke å snakke om alle de rare bildene som ufrivillig dukker opp i hodet.
Kanskje man bare skal gi faen i dårlig sengekommunikasjon.

DÅRLIG KOMMUNIKASJON
(Patti Smith)

Biter av en gammel telefonsamtale
Meg ”Heisann! Hvordan går det?”
Hun ”nei det går ikke så bra…” Så forteller hun historien sin.
Meg: ”Det var trist å høre”
Hun snakker videre; ”Og du da, skjer det noe hos deg?”
”det gjør jo alltids det, har sett noen bra konserter, det ble slutt me…”
”Å, så du noe bra?”
Jeg sier noen ord og hun forteller videre om sitt.
”Ja” bryter jeg inn, “det har blitt slutt mellom meg og….”
”Jaa…” svarer hun ”Det er sånn det er…”
”Vi har jo vært sammen en stu…”
”Jeg forstår, skal vi ta en øl sammen?”
Det kunne vi, så snakker vi litt videre og jeg prøver meg på nytt; ”Ja fordi jeg og han er ikke sammen lenger”
”Neivel, når skal vi møtes?” Jeg innser at det nylige bruddet etter mitt treårige forhold ikke egentlig er så viktig, litt snurt var jeg vel, jeg forsto jo at hun hadde nok å tenke på. Og øl kan jeg aldri si nei til.

En uke senere møter jeg henne og hun sier: ”Jeg fikk høre fra Anders at det har blitt slutt mellom deg og ….”
”Joda” jeg nikker
”Hæ, hvordan skjedde det, hvem var det som brøt opp, hvorfor har du ikke fortalt det før?”
Jeg tenkte; ”Det var jo liksom derfor jeg ringte i første omgang da.” Men det sa jeg ikke høyt, vi hadde jo allerede en ganske morsom måte å kommunisere på. Og hvorfor fortelle noe? hun ville før eller senere få høre det fra en eller annen felles bekjent uansett.

ida planlegger

IDA PLANLEGGER
(Einsturzende Neubaten)

Jeg tenkte jeg skulle ta meg en tur til London snart, klærne mine begynner å bli ganske hullete, og de bootsa jeg har som det egner seg å gå i, gjør at føttene mine er konstant våte. Jeg trenger også og handle inn en del stoff, Oslo’s Grønland er ingenting i forhold til Soho.
Det er kult og bare kunne slappe av en gang i mellom, ta en ekkel morgendrink til frokosten på et fancy utested i Camden, henge på tegneserie/film-nerdesjapper og musikkantikvariater for og etterpå drikke øl til pubene stenger. Så kan man fortsette natten på en eller annen klubb. Der kan man kan velge mellom flere steder hvor de faktisk spiller bra musikk som jeg kan bevege meg til. Ikke verst bare det. Jeg kunne godt tenkt meg å oppleve litt skikkelig uteliv, lenge siden sist.

PCen min er litt vrang, det vil si, den fungerer delvis sånn som Windows PCer skal. Noen ganger står den stille i flere minutter når jeg skal lagre et bilde. Jeg har mer enn lyst til å gå over til mac. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før.
Det kan jeg jo gjøre noe med når jeg kommer tilbake fra London.

Hvis jeg ikke tar helt feil så har Roskildebilettene blitt lagt ut for salg, så jeg skal være tidlig ute i år. Vi bestiller flybilletter og hotell samtidig. Bussturene kan bli litt ubehagelige når jeg blir nødt til å høre på høylytte grisevitser fra Bærums gutter i åtte timer. Hotell er jo også kos, det er litt slitsomt å sove på campingen år etter år. Godt med egen dusj på hotellrommet når man våkner etter en sliten fyll.

Jeg er så glad for at jeg har billett både til kraftwerk, Neubaten og Monster Magnet. Det er jo så mye å se frem til!

Nei, nå tuller jeg fælt. Jeg tok visst en tur til drømmeland.