fredagskos?

FREDAGSKOS?
(The Kills)

Ingredienser

200g smør
200g sukker
3 egg
2 ½ dl sjokolademelk
300 g hvetemel
1 ss kakao
3 ts bakepulver

Fyll og pynt

6 dl kremfløte
200 g stratos sjokolade
150 g marsipan
3 plater gelatin
½ pakke ferdig jordbær gelé
3-4 troikasjokolader

SLIK GJØR DU
1 Smør en rundt form 20-22 cm diameter. Innstill stekeovnen på 170. Rør sukker og smør hvitt og rør inn ett egg om gangen.
2 Rør inn sjokoladedrikken vekselsvis med melet som er blandet med kakao og bakepulver
3 Fyll røren i formen og stek kaken på nederste rille. Avkjøl kaken, del den i fire lag.
4 Smelt stratossjokoladene i 5 dl. Av kremfløten. Avkjøl helt, gjerne over natten og visp kremen stiv. Riv marsipanen og bland den i resten av fløten som er vispet stiv. Bløt og smelt gelatinen og bland det meste av den i sjokoladekremen.
5 Legg kakebunnene sammen med marsipankrem, sjokoladekrem og gelé som er skåret i ca 1 cm tykke skiver. Dekk kaken med resten av sjokolade kremen og dekorer med troikasjokolade.

Jeg tror vi glemte hvit kokesjokolade, seigmenn, nonstop og vaniljekrem langs kanten. Men man har vel alltids lov til å improvisere.

Puling på do

Jeg føler ikke annet enn irritasjon når jeg har stått lenge i dokø på et overfylt utested og det kommer ut to mennesker med et fårete og flaut jeg-har-akkurat-pult-smil.

Et lite stinkende klissete rom som bare blir verre og verre utover kvelden, og noen enkelte synes det egner seg for sex! Eller kanskje det ikke er så stor forskjell for dem? Man går på do, man har sex, vi er alle kjøtt og blod full av avfallsstoffer, og på ett eller annen gang må man tømmes, vi har alle våre behov. Og annen svinaktig avstumpet tankegang jeg styrer langt unna. Kanskje fordi jeg er altfor romantisk?

Med puling på do ville jeg kanskje sluppet unna alle disse følelsene, men jeg finner det temmelig usexy og ekkelt. Og ikke minst irriterende, jeg vil drikke øl på utesteder, ikke stå i kø bare fordi noen despo folk ikke klarer å vente til de kommer hjem.

avsky

AVSKY
(Nick Cave And The Bad Seeds)

Hvordan fungerer det egentlig? Man ser noe ekkelt motbydelig og stinkende, man vet hva man får servert, at man vil avsky det, og likevel må man bort å snuse, bare for å få bekrefta hvor ekkelt det er. Og det gjerne gjentatte ganger. Ja, det blir en stygg liten vane av det.

Det er så ufyselig og stygt, man vil ikke se, men bare må.
Er det sånn at avsky er tiltalende? En behagelig og god følelse innerst inne? At man oppsøker noe man vil føle motvilje for med hensikt? Bare for å kjenne den deilige godfølelsen av antipati?

utrolig

UTROLIG
(Monster Magnet)

”Hei, jeg ringer fra Rockefeller, vi har funnet en lommebok som tilhører deg, du kan komme å hente den når du vil”

moromannen

MOROMANNEN
(Depeche Mode)

Det var et idiotisk PC-spill laget før doom, man skulle hoppe fra plattform til plattform med en motorsykkel. Vi var passive, det var vinter, ingenting skulle få oss ut.

Og så kom han oppom, den merkelige mannen med guttetrynet, av det slaget min mor ville advart meg mot. Mest av alt hang vi med han fordi han fikk oss til å kravle rundt på gulvet med krampe i magen, så mye ufrivillig morsomhet fra en og samme person, har jeg aldri opplevd før. Det gikk mange tegneserier igjennom hodet mitt når han snakket, og etterhvert begynte jeg nesten å like han, og det til tross for at han ikke så forskjell på meg og min venninne. Men, greit nok, jeg ser heller ikke forskjell på folk med svart hår, sminke og klær. (Dog ligner jeg ikke den dama der!!!!)

Joda, han ble usikker noen ganger, han stoppet liksom opp og lurte på hva vi lo av, om han bare var en klovn for oss, eller om det han sa var genialt. Mulig han bare var en klovn, men spiller det noen rolle? Det var jo ikke ondsinnet og ingen led. Og når det kom til å være drittsekk, gikk han over alle grenser, ingen av oss tok han seriøst, men det var det andre som gjorde.

Mennesket satt der, oppslukt i en skjerm, et eldgammelt PC spill, bannet høyt når han tapte og klarte ikke å rive seg løs. Telefonen ringte ”kan’kke en av dere bare ta den, det er sikkert bare dama”

Ja det var denne dama, en person uten ansikt, alltid omtalt i negativ retning. Ja hun måtte virkelig være forferdelig. ”Hun liker ikke at jeg stikker oppom dere, hun ble skikkelig sur” Sier han. Javel, jenta var sikker sjalu, hvorfor det? Ingen av oss hadde planer om å ta i den gutten.

Det ringte på døra, vi hørte stemmen hennes i callingen. Ba henne komme inn. Hun ville ikke. Hva er galt med denne jenta? Vi lo, og han fomlet etter pause knappen, sa til dama i callingen at hun fikk gå hjem, han skulle bare runde brettet på verdens kjedeligste spill. Vi foreslo hun kunne komme inn og sette seg sammen med oss. Jenta tråkket inn i gangen, men ikke lenger. Klaging og klynking, fra begge sider, han lovet, hun dro igjen og han dumpet tilbake til stolen.

Vi som begynte å bli ganske nysgjerrige, hadde ikke fått et glimt av jenta en gang. Det var kanskje da vi begynte å hinte om at han kunne runde spillet en annen kveld. Men nei, når hun driver å ”peser han slik” gidder han i hvert fall ikke og han tok seg god tid. Vi glemte hans lille drama, det var jo ikke vår sak.

Det ringte på igjen, jenta gråt ”hvis du ikke kommer snart, drar jeg hjem!” Fortvilet, fortsatt uten ansikt, vi hadde aldri sett henne. De snakket og kranglet i gangen. Det begynte å bli sent, han kom inn, trakk på skuldrene ”jeg får nesten stikke bort nå, vi har leid video og kjøpt inn pizza og sånt…”

16 år var hun, levde i en av byens drabantbyer, på et diskotek hadde hun plukket opp denne mannen hun synes var så kjekk, fulgt etter han til der han oppholdt seg og ringt på. Han, ti år eldre. Denne gutten som for oss, var et underholdende innslag i hverdagen, var noe helt annet for henne. Og den vesle jenta var ingenting for han.

Hun hadde reist en times reising med tog og t-bane gjennom Oslo, sammen hadde de leid video og alt hun så for seg var en kveld med bare de to. En kveld han brukte på et PC spill sammen med jenter hun ikke kjente, mens hun satt på den lille ukoselige hybelen hans og ventet.

Han var ikke bare en klovn men en drittsekk. Hun hadde ikke blitt nevnt før den kvelden, og plutselig sier han; ”Av og til, hvis jeg blir kåt og jeg ikke klarer å få noe annet, må jeg bare ta dama mi”
Og jeg tenker stakkars stakkars mennesker, jeg er glad det var et kortvarig bekjentskap. Hans underholdningsverdi sank betraktelig.

Hemmeligheter

”Jeg har en liten hemmelighet, jeg liker å kle meg i lakk og lær, jeg skriver erotiske noveller og jeg liker Marques De Sade. Til vanlig vet ingen hva jeg driver med, jeg har faktisk en normal jobb…”

No shit!
Ingen bryr seg om hva du driver med, alle gir faen i ”hemmelige” underdyna fantasier og absolutt ingen blir forundra over at du tar på deg dress og slips før du går til den vanlige jobben din.

Det må være hardt å møte hverdagen, rutiner, vekkerklokker, mobiltelefoner, laptopen og mikromat foran TVen. Det må være så trist å måtte se Meg Ryan på kinolerretet med en du egentlig ikke liker fordi man håper på å få pult henne etterpå. For så senere sammen med kameratene le av all pinen man må gå igjennom for å få seg et nummer.

Og hun, så trist det er, lider seg igjennom kvelder med mannen og hans fårete og slibrige kameratene som aldri har har lært og omgås damer fordi de vet at de kan fungere som venninner, hun er heldig om hun blir ignorert og om de har glemt hennes eksistens innen kvelden er omme. Hun smiler når de hinter over den tøffelen han bar blitt.
På den måten håper hun å få seg den lille bekreftelsen hun ønsker fra en mann hun egentlig ikke har noe tilfelles med, men ”er litt søt da”.

Så trist, så kjedelig og totalt uinteressant. Så hva gjør man da? Om man ikke en gang har noen spennende fortellinger fra barndommen? Når man føler hverdagen er så meningsløs og irrelevant at man aldri opplever noe spennende, noe som faktisk tilfører en noe, eller mest av alt ønsker at man er en annen enn den man er?

Hva med et hemmelig spennende liv ved siden av dress og slips eller snill pike hverdagen? Vi har alle noen varianter av dem innprenta i hodet. Vi har hora, dama som jobber i bank, men på kvelden kjeder hun seg så hun går på strøket og selger kroppen. Veldig frigjørende, hva?

Mannevarianten kommer i litt flere versjoner, men jeg tipper vi finner en del av dem som lever ”dobbeltliv” på SMil’s medlemslister. Jeg har sett enkelte ”vanlig pornointeressert mann i gata” ha lassevis av damesko i skapet sitt.

Men virkeligheten er aldri så spennende som på film. Og er det virkelig så lite å bruke fritiden sin på, at alt man kan gjøre er å dyrke sine fetisjer? For meg fremstår de fleste bare som individer som har latt pornoen ta en for stor styring av livet. Og jeg nekter å tro at de noen gang faktisk har lest Marques De Sade, eller tekster som er lengre enn en to siders artikkel i Vi Menn.

Men for et ”dobbeltliv”! Det er ikke akkurat sånn at de er agenter eller superhelter.

Ikke blir de interessante mennesker av den grunn. Og hemmelig er det heller ikke, når de klarer å hinte om det i annenhver setning.

Og hemmeligheter, hvem vil egentlig ha det? Når det kommer til et stykke dreier det som regel bare om en rekke pinligheter, nedverdigelser, ting andre har betrodd en eller annet som man helst bare vil fortrenge.

kirkesamfunn og pornosjapper

KIRKESAMFUNN OG PORNOSJAPPER
(hører på blondie)

Alt er sånn passe vaklevorent. Ha det bra til det fine området som jeg så lenge hadde sett meg ut. Jeg aner ikke hva det er mest av, kirker eller sexsjapper? En på hvert hjørne, og en del puber, noen kan jeg faktisk like.
Jeg så en merkelig trygghet i det, tenkte på det som en slags garanti for at prisen skulle holdes nede. Og jeg kunne bo i evigheter. Men det ser dårlig ut, selv for husokkupantene .
Jeg liker parkene, korte gåeavstander, jeg liker å sitte ved akerselva og spise frokost om sommeren. Jeg liker MIR, Blå og Akks, selv om jeg aldri bruker det stedet.
Jeg driter i kirkene, jeg ignorerer de lugubre masasjestedene og de mest morkne puber, det er meg likegyldig om vi har besøk av små krypdyr en gang i mellom. Jeg trives.

Dagen har vært veganerpizza uten ost, kjøttkaker i brunsaus hos mor, Matrix og enda mer Matrix. Mennesker som klapper på kino er rare. Jeg er også entusiastisk, men føler ikke noe behov for å slå hendene mot hverandre.

Om ikke kaninhumping under en dyne var noe tilfredsstillende syn for deg på Big Brother, vil vel kanskje dette være et alternativ. Eller kanskje DU har det som trengs for å bli pornostjerne? Mulig det ikke er planlagt noen norsk variant, men TV-selskapene står nok i kø for å kjøpe den amerikanske….
Jeg føler virkelig ikke noe TV-savn

SÅ BRA
(hører på Iggy Pop)

Mennesker som puster meg i nakken får meg til å ta meg god tid. Rygg tilbake i køen, vis litt tålmodighet. Jeg har alltid god tid og kan ikke noe for at andre ikke har det, men jeg slipper gjerne høflige mennesker frem. Andre er til for å terges.

Jeg hadde mer penger på kontoen enn jeg trodde. Jeg måtte dobbeltsjekke.

Brøddeigen jeg satte da jeg kom hjem er inn i ovnen. Nybakt brød til kvelds.

Jeg har bøker, hvit kokesjokolade og melk.

I morgen, den store Matrix dagen på Colosseum, jeg skal sperre tankevirksomheten, ta av meg bootsene og lene meg tilbake i science fiction estetikken som jeg aldri blir lei. Når en bøffer en så bra historie som Matrix er i utgangspunktet, ene og alene for seg selv, blir det vanskelig å bygge videre, og utenpå kjernen bygges skall på skall. Det kvasi-filosofiske pisspreiket i toer’n skal visstnok droppes i siste film. Men hvorfor forvente mer enn Matrix-estetikk og action?

Rock og øl på torsdag.

Fredag er også planlagt, med mulighet for at det ikke går som forventet. Men det som ikke skjer, det skjer ikke.

Og ikke minst lørdag, jeg gleder meg! Enda mer rock og øl!

Gammelt nytt, men akkurat som om ikke karaoke var harry nok i utgangspunktet…

tacky

TACKY
(hører på Red Harvest)

”Hold deg unna Nyx, der drikker dem av do!” Var oppfordringen. Øregangene tette og til tider ante jeg ikke hva de sa bak susing og svak tinitus. Jeg vet ikke hvor mange konserter (da særlig i metal sjangeren) jeg har vært på, og merker til tider konsekvensen av det. Og selvsagt hadde jeg misforstått. Hva han egentlig sa, fikk jeg aldri med meg. Men om mennesker drikker av do, befinner de seg definitivt der inne.

Stedet som alltid har ledige bord når alt det andre renner over.
Begynnelsen av kvelden var hyggelig, 70-talls musikk, noen søte litt unge punkere som etterhvert byttes ut av de mer slitne speedpunkerne, alkiser og noe annet udefinerbart. Mennesker som over lengre perioder har gått på amfetamin fremstår for meg som ganske så utrivelige og ustabile folk. De paranoide bevegelsene, små rykninger, vidåpne øynene og innhulede kinnende finnes ikke tiltalende.

Fordypet i øl og samtaler, er det lett å overse endringene i lokalet, men på et eller annet tidspunkt må en av oss på do. En må tråkke inn på et guffent rom som stinker piss, mens den andre sitter igjen alene som et lett offer, og det ustabile klientellet blir plutselig synlig. Det var ingen søte unge punkere, men store stygge tyggetryner med altfor mange tatoveringer og alkiser som skjeller ut stakkars bardamen. Men mine observeringer var ubetydelige, for min venninnes dotur er en helt annen historie.

For meg starter problemet ved at begge kjønn går på samme do. På utesteder er det et stort nei. Ikke bare stinker mannepiss mer intenst, men de har også en tendens til å bomme. I dette tilfelle her, gjorde det også at ingen reagerte på den ivrige lugubre karen som prøvde å dirke opp døren mens min venninne befant seg på innsiden.
”Hei” ropte hun ”det er noen her, pell deg vekk” Hun slo mot døren, men mannen dirket videre. Hun rygget tilbake, inn kom mannen og lukket døren bak seg. Man kan sikkert gruble over hans intensjoner, men for jeg er ikke i tvil. Men hva som fikk han til å snu, er jeg ikke sikker på, jeg var ikke der. For når han så på henne, så at hun sto der, påkledd og ganske hissig, løp han ut. Og denne personen ble heller ikke observert i lokalet etterpå. Et guffent lite øyeblikk.

Særlig med tanke på en annen sak, på et annet utested, ikke av samme type, men når det kommer til et stykke, er det ikke så stor forskjell på dem. En jente var på en do med flere avlukker, da en mann hadde låste seg inn i fellesrommet, ingen kunne komme inn og bare de to befant seg der inne. Jenta klarte seg, hun fant et avlukke, låste døren og kontaktet et venn i samme lokalet som fikk varslet politiet.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at dette skjer hele tiden og ikke alle er like heldige. Så, var det noen som lurte på hvorfor damer går på do sammen?
Dette er også en av mange gode grunner for at man skal ligge unna Nyx, men dritt skjer overalt, også på de stedene nærmere slottet.