gladvold

GLADVOLD

Jeg har kommet over det. Ikke mer nå, har jeg tenkt, nok er nok.

For meg begynte det med El Mariachi, og kanskje lenge før det. Desperado, hvor er Bucho? Estetisk vold, skyting og annet moro. En ørekuttescene som varer og varer, litt bensin, moro dans og dialoger jeg kan like, for en underholdningsverdi har det, uten tvil.
Ansiktet til politimannen blir presset ned i bakken mens bilen kjører veldig fort. Jeg husker latter i rommet ”jævla forbanna snutefaen, det fortjente han”. Så det er altså gøy og se på snutetortur? Det er også morsomt når damen i rød lakk-kjole voldtar mannen som er bundet fast og under akten blir skutt i hodet av en lasaronaktig skikkelse med sag og skjærebrenner klar for kreativ lemlestelse. Og man lo av slitne franske bankranere som dro linere og tok heroin på utesteder, før den store dagen med skyting og gisler. Og hva annet; Artig med dame som gifter seg med liket til sin istykkerskutte kjæreste i det morbidpatetiske bryllupet. Og vi har ennå ikke kommet til splattersjangeren, men den hopper jeg gladelig over.

Kveld etter kveld i mørke og morsom vold gjorde meg spylei, og som jeg sa, en dag fikk jeg nok. Alltid det samme, mannen kommer til liten by, hevne eller rane, treffer dame med blanke øyne som sier ”tror du at vi skal pule, tror du feil”. I neste scene humper de i vei. Mann drar videre, alle skal ha en koffert med penger, litt morotortur og de får hverandre til slutt i en haug med blod og gørr.
De tar fra hverandre hele gjengen, men noen filmer var bedre enn andre. Tarantino filmene hadde i vært fall underholdende dialoger.

Hvem var det som fortalte meg at Pulp Fiction var en av de mest voldelige filmene som er laget? Og hvorfor det? Selv da overgikk det vel ikke så mye annet i samme som ble vist på film. Kanskje fordi det er noe uvanlig at en mann blir voldtatt på film? Seksuell vold mot damer er jo normalisert i alle medier, så effekten er vel en ganske så stille kinosal.
I motsetning til den navneløse damen som regelmessig ble pult da hun var i koma. Jeg hører kinosal latter mens jeg vrir meg ved tanken og lurer på om sånt faktisk forekommer i virkeligheten. Og kommer frem til at det er logisk at det skjer av grunner jeg ikke kan skrive ned her, da teksten vil spore av og bli en bok.

Men hun kommer tilbake, tøff og sterk i gul drakt, en estetikk av barnslige knallfarger jeg nesten kan like. Og Tarantino er tilbake. Rip off og rundstjeling fra alle kanter. Mannen har jobbet i videosjappe, masse og ta fra. Jeg ser for meg en småvoldelig hissig og usympatisk person, men alltid like underholdende. Jeg bryr meg i grunn lite om man tar fra andre steder, jeg har ikke sett mange asiatiske filmer og Manga driter jeg i, hvem er det som ikke bøffer fra andre? Jeg tar ikke action seriøst i utgangspunktet.

Men hvordan overgå alt som er nå? Det er ikke så lett, alt er jo der et sted fra før, mye og med utallige kreative vrier jeg så vidt bare har nevnt her. Så vi som har hatt utallige videokvelder og slukt alt, må ha mer og det får vi.
I rommet har de plassert vannspredere med ketchup, en hær, fine sverd og råtøffe damer. De hugger løs og lemmer flyr til alle kanter, enda flere kommer til og mer griseblod (eller hva det nå er) fra vannslanger spruter. Det var til tider litt ekkelt, savnet bra dialoger. Men underholdt det ble jeg, så da er det bare å vente på mer.

ensom?

ENSOM?
(hører på Fantomas)

”Du må ikke være så kresen,” fikk ei venninne høre, ”en venninne av min mor var nemlig det, og hun endte opp ensom”…

Man har altså to alternativer, ta hva man får, eller bli ensom. Når ble det usunt å være kritisk og kresen? Skal man liksom bare grabbe fatt i en fotbaldud i helsetrøye, blad litt i pornobladene hans nikke bekreftende og ta en tur på danskebåten med han (”Det er jo ikke noe styr og ta hans klesvask med i min.”)?
Skal man finne en fyr så ordinær at alt man trenger er bare å endre litt på han, ilegge han noen sære egenskaper, eller engasjere seg i cricket, eller hva han nå driver med?
Eller hva med slackeren uten økonomisk sans som kjører alt til helvete, som egentlig ”bare trenger å passes litt på”?
Kanskje man kan ta tak i den med hvite tennissokker og Addidas genser, for å kle han litt opp ”bare han får en litt annen klesstil og lærer hvordan man spiser med kniv og gaffel, er han jo egentlig ikke så ille”.

Som om mennesket er en klump med trolldeig man bare skal slå seg til ro med.
Nei la folk være som de er, også de kritiske og kresne. La dem ende opp ensomme, jeg ser større lykke i det enn å skulle slå seg til ro med hva som helst.

TV

TV
(hører på Autechre)

TVen min er død, hvil i fred og til helvete med den. Jeg skal ikke ha ny. Det motbydelige trynet til den bortskjemte drittungen Kelly Osbourne var det siste jeg så på den skjermen.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil savne, muligheten til å låne en boks med buffy sesonger eller en annen low fantasy serie og glane på video en hel helg kanskje. Men det var sjeldent jeg så på video i det hele tatt.
Vil jeg savne Zelda? Tvilsomt, jeg hadde aldri tålmodighet til å runde det spiller en gang.
Kanskje jeg vil savne trash? God gammel TV-trash underholdning når jeg er totalt passiv og foretrekker intravenøs hjernedød underholdning? Jeg hadde egentlig aldri tålmodighet til å følge med på serier, det var derfor jeg lånte videobokser. Men det kommer til å føles godt og oppriktig ikke ha peiling på hva folk refererer til når de nevner ungkaren, eller de siste jævlige rappevideoene.
Men hva har vel TV, som ikke internett kan tilby?
Dyreprogrammene og animal planet vil være et savn. Det er genial fyllesjuke underholdning.

Men noe så tøft, en ødelagt TV, det har jeg faktisk alltid ønsket meg, for noen muligheter.

Der sto den, på gulvet i et nedstøvet lokale sammen med mange andre elektriske artikler, eller skrot som det også kalles. De sa de tok inn gamle ting, reparerte det og solgte det videre. Jeg valgte og tro det. Om man først skulle stjele noe, måtte vel tingene være litt finere enn som så, ergo, det var ikke tyvegods.

For moroskyld, litt forvirret, pruta jeg den ned hundre kroner. Måtte også overtale en av de som hang i butikken å kjøre meg hjem, jeg klarte vel ikke å ta en TV på trikken. Mannen var hyggelig, bar inn apparatet på rommet. Jeg slapp og bære og han følte seg som en mann. Vi var alle glade.
Og for første gang på mange år, hadde jeg en TV.

Og nå, er den svart, totalt mørk, jeg har flere ganger før prøvd å få tak i en slik. Min mors TV brøt sammen da jeg gikk på videregående en gang, da rakk jeg ikke å grabbe den til meg før hun dekorerte hele skjermen med hvitmaling og et slags far out månelandskap. Noe som irriterte meg, for selv har jeg alltid ønsket å plukke ut alle ”innvollene” bit for bit, og med den hvitmalte skjermen, var det jo meningsløst. Hadde jeg vært åtte, ville jeg tenkt dukketeater, jeg ville antageligvis aldri blitt lei av det leketøyet. Det tror jeg ikke at jeg vil bli nå heller. Den kommer til å se mye tøffere ut når jeg er ferdig med den.

Antisjekking

· Det er finnes faktisk mennesker som går ut med andre mål enn å få seg noe. Det bør man akseptere.

· Det er ikke høflig å sette seg ned ved et bord uten å spørre om det er greit først.

· Sier en person ”nei, det passer ikke” så passer det ikke

· Om man setter seg likevel og blir ignorert, hjelper det ikke å bli forbanna.

· Forlater man bordet veldig surmulende for så å komme tilbake, blir ikke responsen noe bedre.

· Å sende bort utrolige gretne og nesten litt aggressive kamerater for å prøve seg, har overhode ingen virkning.

· Det er også en veldig dårlig ide når samtlige mangler sjarm og absolutt ingen har utseendet med seg.

· Håning og latterliggjøring av høflige avvisninger vil ikke gjøre det lettere å komme til sengs med dama.

· Det kan faktisk oppleves veldig ubehagelig og nesten litt truende, ingen dame vil ha sex med en som virker farlig i tillegg til alle de andre dårlige egenskapene. Krisesenterene er allerede overfylt.

· Å sende bort fem stykker om gangen for å sperre inne to damer i en sofakrok for så å nekte å flytte seg så ingen kommer seg noen vei, vil ikke gjøre saken bedre.

· Å slenge dritt om hvor stygge de er virker ikke.

· Det hjelper ikke å kalle damer som avviser for lesbiske. Det at man motstår en slik manglende sjarm og dårlig holdning til damer generelt, behøver ikke å bety at man liker det samme kjønn.

Sånn som jeg ser det klarer jeg ikke å forestille meg at disse får seg noe med mindre de er voldtektsmenn hele gjengen. Sånt er faktisk veldig skremmende.

Om målet var å plage, ja gratulerer, kvelden ble totalt ødelagt.

DÅRLIG VENN?
(hører på Coil)

Jeg husker ikke bursdager, og ingen husker min. Det er fint, da kan det gå forbi i stillhet, jeg er ikke så opptatt av sånt. Jeg gir aldri gaver til folk, ikke til jul eller bursdager, bare til familie og til kjæreste, hvis jeg har noen.

Jeg er heller ikke så flink til å ringe bare for å slå av en prat. Jeg liker ikke telefoner. Da spør jeg heller om de blir med på kafé, vil komme bortom, gå på kino eller noe. Men det er ikke alltid jeg er så sosial. Ergo er det ikke sikkert man hører fra meg hver uke heller.

Jeg tar det altså veldig med ro, og det kreves at jeg har venner som også tar det med ro. Jeg har ikke noe i mot at folk ringer meg opp for å prate, de kan gjerne ringe hver dag (det spørs jo hvem) og jeg blir ikke plaget. Om de husker min bursdag er det hyggelig, men det er overhode ikke noe jeg forventer. Og jeg kan ikke gi det samme tilbake.
Gjør dette meg til en dårlig venn? Jeg glemte faktisk bursdagen til moren min et år, og kjæreste…haha! Er jeg da en elendig kjæreste?

Jeg synes ikke det, man kan da prate med meg om hva som helst, jeg er ikke selvhøytidelig, og jeg sier aldri nei til en tur ut. Jeg sladrer ikke om folk betror meg ting og jeg er stort sett pålitelig. Men jeg forstår at vennskap ikke varer om man ikke gjør noe for å holde det der.

Så plutselig merker jeg at folk blir fornærmet, og jeg skjønner ikke helt hva som er problemet. Men ei jente hintet frempå at det bare var hun som tok kontakt, derfor følte hun seg masete. Jeg kan jo forstå hvordan hun tenkte, men jeg hadde aldri gått ut med henne hvis jeg ikke ville det selv. Og jeg, tenkte jo ikke noe over det i det hele tatt, og nå, føles det teit å ringe, for da tror hun jeg ringer bare fordi jeg føler at jeg må… Altså, dette får meg til å føle meg som en skikkelig drittsekk.

I våres var jeg sammen med ei jente hver dag nesten, nå har hun helt forsvunnet, jeg lurte på hva som hadde skjedd, om jeg hadde fornærmet henne eller noe. Og kanskje jeg har, tenk hvis hun tester meg; ”jeg dropper å ringe Ida og ser om hun tar kontakt…” Ja da ligger jeg dårlig an!

Det er ikke det at jeg ikke vet hva sosial intelligens er, eller ikke bryr meg, men jeg skulle ønske folk var litt mer avslappet.

Men min plan er å skjerpe meg, jeg skal gjøre sånne ting som snille og omtenksomme jenter gjør, sende en hilsen til folk på bursdager, kjøpe små gaver. Ta med venner som har en dårlig periode ut. Bake kake til premenstruelle venninner, kjøpe valentinskort, konfekt, nei ærlig talt, det blir jo bare tull.

I første omgang kan jeg begynne å ringe folk. Det er for dumt om jeg skal miste kontakten med mennesker jeg liker, bare fordi jeg ”tar det med ro”.

blakk

BLAKK
(hører på The Residents)

Jeg har vært blakk, det er ikke uvanlig blant folk jeg kjenner, men jeg har stort sett klart meg. I denne perioden har jeg lest bøker, hørt mye musikk, brukt tegnebordet, vært i øvingslokalet (det sier seg selv), laget klær og nesten blitt krøpling foran PCen (senebetennelse er en artig ting). Jeg har faktisk ikke kjeda meg, men begynner å bli veldig lei spaghetti.
Her er noe av det jeg holder på med (blir nok ikke ferdig uansett):

{{popup inse.jpg inse 500×398}}

{{popup insem.jpg insem 500×398}}

{{popup kule.jpg kule 500×500}}

hverdagslig pine

HVERDAGSLIG PINE
(hører på We)

Oslo city i rushtiden, en lidelse, et lite helvete i byen Oslo. Rundt står det plassert tilsvarende steder og stort sett ligger jeg unna. Men når hele undertøyskuffen nesten bare består filler, må jeg tvinge meg ut. Jeg synes det faktisk er langt mer spennende i en dagligvaresjappe en undertøysavdelingen på Hennes. Særlig med tanke på at halve garderoben min alledere består av syntetiske/blonder/plastikk klær, så synes jeg det er fint å ha undertøy av noe som ikke er syntetisk og som kan vaskes på mer enn 30 grader, om ikke annet for hygienens skyld.
Jepp så spennende er jeg. Kommer man så langt som til undertøyet skal det bare av likevel.

Som sagt, en lidelse, etter fem minutter ble jeg lei og gikk mot døra igjen. Da så jeg en fyr stå i kroken, klamre seg til plastikkposene, langt hår og skinnjakke, meget beklemt ventet han høflig på dama i prøverommet. Stakkars stakkars gutt, han led nok mer enn meg. Det ville ikke være så vanskelig å forstå hvorfor det forholdet går til helvete.

Ingen god venn av meg ville dratt med meg inn i en klesbutikk og latt meg vente utenfor prøverommene. Gode venner tar meg med på puben.

sex-hjelp

SEX-HJELP

Lotusprosjektet i Vestfold vil at noe de kaller sexhjelpere betalt av det offentlig skal pule de funksjonshemmede.

Et sexliv er faktisk ikke en menneskerettighet. Er man født stinkende og ekkel, som en person ingen er tiltrukket av og har aldri utviklet noen attraktive egenskaper, er ikke sex en selvfølge, heller ei for de funksjonshemmede. Livet er hardt trist og urettferdig.
Det er selvsagt ikke noe i veien at man får hjelp til å legge ting til rette. Men at det statlige skal være halliker, går over stokk og stein.

For hvem er det som er nødt til å betjene disse funksjonshemmede? Vi har jo nok av massasje institutter her i byen, nok av junkiedamer på strøket, eller hva med å rett og slett importere denne arbeidskraften fra et eller annet fattig land der de ikke har noen fremtid uansett? Er det noen som overhode tenker på at det faktisk er mennesker som skal utføre disse tjenestene? Og er ikke sykepleierne nok trakassert av kåte gamle griser som de er nødt til å pleie i utgangspunktet?

Og skal dette liksom likestille de funksjonshemmede med alle andre? Hvor tar de det fra? Det finnes nok av funksjonsfriske folk her i verden som aldri får seg noe og ikke kjøper sex av den grunn.

Jeg lurer på hvordan dette Lotusprosjektet har tenkt å gjennomføre dette i praksis. Men kan ikke de bare gå å pule disse funksjonshemmede folka selv da, hvis de mener det er så viktig.

TB
Dagsavisen