Artister jeg liker som covrer artister jeg liker (7)

En evig føljetong jeg startet for lenge siden Her skulle jeg egentlig sette inn Roky Eriksons versjon av Heroin, men innser jeg heller må legge inn en kjedelig wimp lenke for jeg finner den ikke på youtube.
Så i dag får det heller bli Jphnny Cashs versjon av The Mercy Seat, nok og ta av der.

Artister jeg liker som covrer …

Rosemary’s Baby av Fantômas. Director’s Cut er en evig repeat CD hos meg. Kan ikke få nok. Og nå drar Mike Patton på turne med Faith No More igjen.

Pink Placebo

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg synes Placebos “Taste In Man” er ganske lik introen til Pink Floyds “Let There Be More Light” (kanskje mest studioversjonen som jeg ikke fant)

Let There Be More Light

(Ingen må ta kontakt med meg for å få meg ut i det fine været, jeg kan ikke, jeg er limt fast i skjermen i hele dag og synes selvfølgelig veldig synd på meg selv…)

Artister jeg liker som covrer …

Marilyn Manson og denne passer godt sammen.

Artister jeg liker som covrer artister jeg liker (4)

Og her synger hun Soul Kitchen (som jeg allerede har posta)

Artister jeg liker som covrer artister jeg liker (3)

Og noe helt annet; Spike og Angel diskuterer BG avslutningen

Artister jeg liker som covrer artister jeg liker (2)

Led Zeppelins versjon av Light My Fire.

Og bare for gøy; Nirvanas versjon av The End. Tenk død rockestjerne jeg likte som fjortis covrer død rockestjerne som min mor likte.

Dette er ikke Doors, men hvis man ønsker og har lyst kan man prøve å la seg lure. Jim Morrison var nok ikke helt “i form” når Stairway To Heaven kom.

Artister jeg liker som covrer artister jeg liker

Dette var en positiv overraskelse, Led Zeppelin har alltid stått høyt for meg, No Quarter er en av de låtene jeg liker best. Tool oppdaget jeg senere og jeg ble veldig entusiastisk da jeg fant ut at de hadde en utmerket bra versjon av låta, for ikke snakke om at No Quarter passer så godt til Tool.

Girl we couldn’t get much higher

Nå er egentlig Light My Fire ferdigspilt hos meg, men Jim Morrison slik han en gang så ut kan jeg aldri ble ferdig med.

Det er ganske morsomt å se hvordan det ble fremstilt på film og hvordan det faktisk var i virkeligheten.

Her har vi Edd Sullivan show slik det ble fremstilt på Oliver Stones filmen

Og slik gikk det egentlig for seg.

Jeg tviler ikke på at reaksjonene var de tilsvarende, men han var nok ikke så fandenivoldsk demonstrativ, mer søt (og jeg lar meg gjerne lure).

Serier jeg følger med på

Jeg har sett tre episoder av Dollhouse og jeg finner serien veldig underholdene og det er godt for i de andre seriene jeg følger med på går det heller dårlig.

Jeg likte Heroes, men det har slitt siden andre sesong med gjentagelser og et heller tynt plott, også enkelte såpesymptomer, en hovedperson dør og tvillingsøsteren dukker opp i neste sesong. Sorry, men sånt er bare fjollete, ”Hvem er gode og hvem er onde” temaet var også lite overbevisende.

Battlestar Gallactica sliter med såpesymptomene koma og spontanaborter, for ikke å snakke om en Starbuck i en slags ekstensiell krise, det tok seg opp et lite øyeblikk under mytteriet, men så dabbet det av igjen. Nå er det heller ikke mange episoder igjen, så det bør ta seg opp.

Sarah Connor Chronicles har jeg sansen for, men ble en smule skuffet da en tilsynelatende død person som ikke var en robot plutselig dukket opp igjen i live uten noen god forklaring, jeg håper ikke det er den veien serien har tenkt å gå. Eller har jeg misforstått, var det en drøm likevel?
It was all just a dream
Jeg har sansen for drømmeteamet, der kan en eksperimentere mye, eventuelt trykke på reset og late som en av karakterene ikke døde likevel

Jeg prøvde å se Sanctuary, den var bare kjedelig. Chuck har i det minste morsomme karakterer selv om det er irriterende med Sarah Walkers Lolita-look. Men tror ikke jeg vil anbefale serien.

Og så var det animasjonen, morsomt at Simpsons endelig fikk flatskjerm og ny intro, men det gjør ikke de siste episodene noe morsommere av den grunn. Men det kan alltdis forbedre seg igjen, Simpsons har minst to sesonger til i vente pluss en ny film og er nå den serien med som har overlevd lengst. Jeg forventer nærmest at den skal holde på til jeg dør.

Family Guy var morsom et øyeblikk da den minnet meg på den grufulle Bryan Adams (family…) låta Everything I Do, men egentlig var det ganske ille å få den på hjernen igjen. Jeg synes alt i alt de siste episodene ikke har tatt helt av.
Favoritten er American Dad, en til tider veldig kul politisk satire, men hva har skjedd med de siste episodene?
Den siste av fire Futurama filmer har også kommet ut, der har jeg ingen kommentar, var nok altfor omtåket. Feminister får gjennomgå en del da og de klarte å gjøre det på en humoristisk måte uten å fremstå som surmulende feministredde menn. Det skal de ha.

Du skjønner jeg har nemlig vært syk i det siste jeg har hatt god tid til å oppdatere meg.

Det er altså Dollhouse som fungerer best for meg i disse dager, likevel klarer jeg ikke la være å undre, hva er det Joss Whedon egentlig vil?

Denne serien handler enkelt og greit om en slags superluksus prostitusjon på et science fiction hjernevasking nivå. En tømmer alt innholdet i hjernen på en person og fyller det med hva som helst, en kan altså leve ut hvem som helst sin drøm og være en hvilken som helst sin rik persons drømmekvinne eller mann.

Jeg ser nesten på Echo som en slags videreføring av Inara Serra fra Fyrefly, og der var jeg også ganske usikker på hva Joss Whedon ville med karakteren.
Nå mener jeg absolutt ikke at en fortelling bør ha et etisk moralsk korrekt utgangspunkt, jo mer forstyrrende, jo mer interessant. Det er bare at jeg liker å forstå og jeg har visse forventninger til Joss Whedon, han kaller seg selv tross alt feminist. Likevel durer det litt bak i hodet mitt at pussypower har ganske stor gjennomslags kraft borti statene.
Men den som følger med, får se. En ny episode venter på meg i kveld.

Og dette kommer fra dama som nekter å eie TV…